Hopp til innhold
Fylkesside for Nordland Til INP sentralt

Partiprogram

Industri- og Næringspartiets hovedprogram, vedtatt 29.09.2026. Bruk knappen under for å hoppe mellom kapitlene.

Dette er det nasjonale partiprogrammet. Det Nordland INP vil prioritere i fylket står under Våre saker. Kortversjonen finner du i kortprogrammet under.

Kortprogrammet

Hopp til hovedprogrammet
  • INP ønsker utvikling, ikke avvikling.
  • Norge trenger nyindustrialisering og vekst i olje, gass, landbruk og industri.
  • Vi vil sikre stabilitet, forutsigbarhet og mindre byråkrati for næringslivet.
  • INP vil bygge Norge gjennom desentralisering og sterkere lokalsamfunn.
  • Vi vil styrke forsvar, politi, sykehus, utdanning og arbeidsplasser i distriktene.
  • Helse, næring, velferd og beredskap skal prioriteres.
  • Norge må beholde kontroll over egne ressurser, lover og energiforsyning.
  • INP mener derfor at EØS-avtalen bør sies opp.
  • Vannkraften er vårt viktigste konkurransefortrinn og må forvaltes til beste for Norge.
  • Norsk industri, husholdninger, landbruk og næringsliv skal prioriteres i kraftpolitikken.
  • Vi sier nei til elektrifisering av sokkelen og vindkraft som svekker natur og kraftbalanse.

Næring og energi

Norge er bygget på arbeid, verdiskaping og naturressurser. Men i dag presses lokale bedrifter av skatter og avgifter, usikker energipolitikk og dårligere rammevilkår enn konkurrentene våre. INP vil gjøre det enklere å starte, drive og utvikle bedrifter i hele landet. Samtidig skal vi sikre at våre naturressurser gir verdier tilbake til Norge – ikke bare eksporteres ut. Stabil, rimelig energi og sterke eiere er grunnlaget for velferden vår.

Nærings- og fiskeridepartementet

  • Oppsigelse av EØS-avtalen: Si opp EØS-avtalen og tilbake til trepartssamarbeid.
  • Nasjonal foredling: Gi økonomiske insentiver for økt nasjonal foredling av råvarer for å snu handelsunderskuddet og sikre landets matberedskap.
  • Fiskerikvoter: Omgjør fiskeri (struktur)kvoter til uomsettelige statlige tillatelser som faller tilbake til staten og opprinnelig flåtegruppe, slik at kystsamfunnene nyter godt av fellesskapets ressurser.
  • SMB og byråkrati: Hev bedrifters revisorplikt til 15 millioner kroner og reduser byråkratiet for å sikre overlevelsen til små og mellomstore bedrifter.
  • Miljøkrav i havbruk: Gi havbruksnæringen skattelettelser ved overgang til lukkede anlegg fremfor økt biomasse, for å sikre bærekraftig vekst og beskytte økosystemer.

Landbruks- og matdepartementet

  • Økt selvforsyning: Hev den nasjonale selvforsyningsgraden fra 40 prosent til minst 60 prosent basert på norske ressurser, for å sikre en robust matberedskap som tåler internasjonale forsyningskriser.
  • Nasjonal matberedskap: Etabler statlige beredskapslagre for essensielle matvarer tilsvarende tre måneders forbruk for å garantere befolkningens overlevelse ved kollaps i globale forsyningskjeder.
  • Jord- og skogvern: Innfør strengt vern av matjord og produktiv skog, ettersom disse arealene er en absolutt forutsetning for landets evne til å produsere egen mat i fremtiden.
  • Norsk fôrproduksjon: Gi insentiver til norsk fôrproduksjon og utmarksbeite, for å gjøre norsk kjøtt- og melkeproduksjon uavhengig av utenlandske innsatsfaktorer.
  • Drivstoffavgifter: Fjerne alle avgifter på landbruksdiesel, med unntak av mva.

Energidepartementet

  • Makspris på strøm: Innfør en nasjonal makspris på strøm på 40 øre/kWh og fjern momsen på strømregningen, for å beskytte norske husholdninger mot ekstreme prissjokk og sikre forutsigbare levekår.
  • Kjernekraft og gasskraft: Stopp all vindkraftutbygging og sats heller på kjernekraft og gasskraftverk, for å garantere en stabil, regulerbar og væruavhengig energiforsyning til fremtidig industri.
  • Nasjonal prioritering av strøm: Tildel strøm utelukkende til industri som legger igjen reell verdiskapning og skatteinntekter i Norge, fremfor å sløse bort samfunnskritisk kraft på datasentre for utenlandske selskaper og batterifabrikker.
  • Stans i elektrifisering: Stopp all elektrifisering av sokkelen og kostbart kraftsløseri, for å frigjøre enorme kraftmengder, som heller kan forhindre avindustrialisering og høye strømpriser på fastlandet.
  • Videreføring av olje og gass: Fortsett å tildele letelisenser for olje- og gassutvinning basert på markedsbehov fremfor ideologi, fordi denne næringen alene står for en stor del av Norges eksportinntekter og bærer velferdsstaten.

Distrikt, arbeid og samferdsel

Hele Norge skal tas i bruk. I dag ser vi sentralisering, køer, dårlig infrastruktur og et arbeidsliv som ikke fungerer like godt for små bedrifter som for de store. Vi vil flytte makt nærmere folk, gjøre det enklere å jobbe og drive lokalt, og bygge et transportsystem som faktisk henger sammen. Når folk kan bo, jobbe og leve gode liv der de ønsker, styrker vi hele landet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Pensjonsregulering: Lovfest at alderspensjoner og trygdeytelser reguleres automatisk i takt med generell lønnsvekst, for å sikre forutsigbarhet og forhindre at de som har bygget landet blir en salderingspost i statsbudsjettet.
  • Sykemelding for bedrifter: Reduser arbeidsgiverperioden ved sykemelding fra 16 til 7 dager, for å fjerne en massiv økonomisk byrde som i dag hindrer nyetablering og overlevelse for små bedrifter.
  • Oppdeling av NAV: Reorganiser og del opp NAV i fire spesialiserte, desentraliserte etater (Arbeid, Trygd, Sosiale tjenester, Pensjon) for å erstatte et feilslått, tungrodd byråkrati med treffsikker hjelp som får folk raskere tilbake i arbeid.
  • Uavhengig NAV-ombud: Opprett et uavhengig NAV-ombud med juridisk kompetanse, for å hindre feilbehandling av sårbare borgere og unngå nye, knusende og kostbare velferdsskandaler.
  • EØS og arbeidsmarked: Fjern overstyrende velferdsregler diktert av EØS-avtalen og stans sosial dumping, for å beskytte den norske arbeidsmodellen og velferdsstaten mot skadelig utenlandsk regulering.

Kommunal- og distriktsdepartementet

  • Desentralisering av makt: Overfør betydelig mer makt og ressurser fra staten til lokale myndigheter og kommuner, slik at regional utvikling og offentlige tjenester tilpasses befolkningens faktiske behov der de bor.
  • Distriktsnæring: Innfør skattelettelser og tilskudd for nyetableringer i distriktene, for å opprettholde verdiskaping og desentralisert bosetting i hele landet.
  • Folkeavstemninger: INP vil innføre krav om bindende folkeavstemninger i alle saker der Norge står i fare for å gi fra seg nasjonal selvråderett.

Samferdselsdepartementet

  • Bompengefinansiering: Avvikle bompenger på norske veier og la staten ta over garantiansvaret for eksisterende prosjekter, fordi veier er samfunnskritisk infrastruktur som rettferdigst bør finansieres direkte over statsbudsjettet.
  • Statlig overtakelse av fylkesveier: La staten ta over ansvaret og vedlikeholdet av fylkesveier, inkludert erstatningsansvar for kjøretøyskader, ettersom forfallet nå er for massivt til at fylkeskommunene evner å håndtere det alene.
  • Ferger og fly i distriktene: INP vil beholde og eventuelt styrke eksisterende subsidiering av FOT-rutene for fastboende.
  • Infrastrukturfond: Etabler et dedikert finansieringsfond som kan tilby lån med 0 prosent rente for å sikre offentlig finansiering av veiprosjekter, med mål om å fjerne hele vedlikeholdsetterslepet på all norsk infrastruktur.
  • Organisering av jernbanen: Slå sammen det oppstykkede jernbanesystemet til ett felles, enhetlig, statlig selskap og kutt antall direktører, for å redusere ansvarsfraskrivelse, øke effektiviteten og gjenopprette tilliten blant publikum.

Familie og utdanning

Samfunnet bygges nedenfra – av familier, barn og unge. I dag opplever mange at tiden ikke strekker til, skolen treffer dårligere, og systemene blir for rigide. Vi vil gi familiene mer frihet, trygghet og tid sammen. Skolen skal fremme læring, og flere skal få mulighet til å lykkes gjennom praktisk læring og tydelige rammer.

Barne- og familiedepartementet

  • Delt bosted som norm: Gjøre delt bosted til den juridiske hovednormen i barneloven, for å sikre barnets rett til likeverdig tid og relasjon med begge foreldre etter et samlivsbrudd.
  • Beskytte barn: Barn skal være skjermet fra organisasjoner som vil fremme politiske, religiøse eller teologiske særinteresser i barnehager og skoler.
  • Nøytralitet i det offentlige rom: Alle offentlige bygg skal kun heise de offisielt anerkjente flaggene.
  • Ressurser til PPT og BUP: Vi vil også styrke barnehagenes ressurser til å fange opp sårbare barn tidlig, og sørge for at PPT og BUP jobber på en felles tverrfaglig plattform.
  • Forbud mot religiøse symboler på uniform: Forby bruk av private, synlige religiøse plagg og symboler i kombinasjon med statlige uniformer.

Kunnskapsdepartementet

  • Utdanning for arbeidslivet: Endre finansieringsmodellen i videregående utdanning for å prioritere samfunnsøkonomisk lønnsomme fag og dimensjoner opp yrkesfagene betydelig, for å gi næringslivet den praktiske arbeidskraften nasjonen skriker etter.
  • Skroting av 6-årsreformen: Gjeninnfør 9-årig grunnskole og la barna få et ekstra år med frilek i barnehagen.
  • Fysiske bøker og redusert skjermbruk: Fjern digitale skjermverktøy på småtrinnet (1. til 4. klasse) til fordel for fullfinansierte fysiske lærebøker og mer praktisk undervisning.
  • Trygghet og lærerautoritet: Endre opplæringsloven for å gjenopprette lærerens autoritet og øke antall alternative skoleplasser for elever med adferdsproblemer.
  • Ideologifrie arenaer: Skjerm barnehager og skoler fullstendig mot politisk, ideologisk og religiøs aktivisme.

Finans, forvaltning, klima og SMK

Folk og bedrifter merker at økonomien er blitt strammere, samtidig som byråkratiet vokser. Vi vil gjøre det enklere å forstå og håndtere egen økonomi, redusere skattepresset og kutte unødvendig byråkrati. Samtidig vil vi føre en mer realistisk politikk på klima og miljø, der tiltak faktisk virker – og ikke bare ser bra ut på papiret.

Finansdepartementet

  • Bunnfradrag og eiendomsskatt: Øk bunnfradraget til 2G for alle inntekter og fjern den usosiale eiendomsskatten.
  • Arbeidsgiveravgift: Reduser arbeidsgiveravgiften til maksimalt 10 prosent og innfør fullt fritak for nyetableringer de to første årene.
  • Drivstoffavgifter: INP vil redusere eller helt fjerne avgiftene på drivstoff, gass og fyringsolje.
  • Formuesskatt og selskapsskatt: Fjern formuesskatten i sin helhet og få et enklere og mer rettferdig skattesystem for selskaper.
  • Statlige avgifter: INP krever at alle statlige avgifter på bil, dokumenter og registrering, skal være basert på selvkostprinsippet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

  • Massiv avbyråkratisering: Slanke det statlige byråkratiet og skrot New Public Management-modellen, for å flytte milliarder av kroner og menneskelige ressurser fra topptung administrasjon direkte til operativ tjenesteyting.
  • Analoge rettigheter: Lovfest en absolutt rett til å konsumere alle offentlige tjenester ikke-digitalt, for å forhindre at eldre og sårbare grupper stenges ute fra velferdssystemet i digitaliseringens navn.
  • Demokratisk åpenhet: Opprett et offentlig lobbyregister og et transparent tilskuddsregister, slik at skattebetalerne får fullt innsyn i hvem som påvirker politiske beslutninger og nøyaktig hvilke organisasjoner som mottar offentlige midler.
  • Nasjonal datasikkerhet: Krev at all data produsert av offentlig forvaltning utelukkende lagres i norskeide datasentre på norsk jord.
  • Finansiering av trosbygg: Flytt drift og vedlikehold av kirker bygget før 1950 over til statsbudsjettet som nasjonal kulturarv.

Klima- og miljødepartementet

  • Stans i vindkraft: Stopp all utbygging av vindkraft og krev at eksisterende anlegg stiller absolutt økonomisk garanti for opprydding, for å bevare naturen og forhindre at skattebetalerne sitter igjen med regningen for oppryddingen.
  • Skroting av Parisavtalen: Si opp Parisavtalen, avvikle klimaloven og fjern alle CO2-avgifter, for å frigjøre milliarder av kroner fra ineffektiv symbolpolitikk til reell velferd og avgiftslettelser.
  • Rettferdig klimaregnskap: Krev at det massive CO2-opptaket fra norsk skog og hav umiddelbart inkluderes i det nasjonale regnskapet, all den tid vi fremdeles er tilknyttet Parisavtalen.
  • Reelle miljøtiltak: Omprioriter midler til nasjonale gjenvinningsordninger, for å sikre rent drikkevann, ren luft og fjerning av plastforsøpling som faktisk gir positiv miljøeffekt.
  • Kutt i klimabyråkrati: Avvikle statsstøtten til klimapolitiske tenketanker som CICERO og stans statlige klimainvesteringer i fond som Nysnø, ettersom fellesskapets midler ikke skal sløses bort på lobbyisme og ideologiske investeringer.

Statsministerens kontor

  • Nasjonal suverenitet mot EU: Stans den ukritiske og udemokratiske innføringen av EU-direktiver i norsk lovverk, ettersom den stadig mer inngripende EØS-avtalen i dag overstyrer norsk demokrati og utgjør en direkte trussel mot den norske velferds- og arbeidslivsmodellen.
  • Kompetansekrav for statsråder: Innfør krav til relevant utdanning og erfaring for statsråder (5 år) – ettergått av et uavhengig kontrollorgan – for å sikre at nasjonens mest kritiske departementer styres av reell fagkompetanse fremfor ren partipolitikk.
  • Lobbyregister og statlig nøytralitet: Innfør et strengt, offentlig lobbyregister og forby statlige etater å være medlem av lobbyorganisasjoner.

Forsvar, beredskap og utenriks

Verden har blitt mer urolig, og Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi kan ikke basere oss på at andre alltid stiller opp. Vi vil styrke forsvar, beredskap og kontroll over egne grenser og ressurser. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk først og fremst ivareta norske interesser og tryggheten til befolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet

  • Faktisk soningstid: Endre loven slik at et fengselsår tilsvarer et fullt kalenderår.
  • Synlig og bevæpnet politi: Vi vil reversere skadelige deler av nærpolitireformen og innføre obligatorisk bruk av bodycam.
  • Ungdomskriminalitet: Opprett lukkede, yrkesfaglige utdanningsinstitusjoner i distriktene, for å fjerne unge lovbrytere fra de kriminelle gjengmiljøene i storbyene og gi dem reell rehabilitering.
  • Beredskap mot strømbrudd: Krev at vi har minst et år med fossilt drivstoff i et nasjonalt drivstofflager, for å sikre transport- og matkapasitet selv om strømforsyningen lammes i en krigssituasjon.
  • Krav til integrering: Krev bestått eksamen i språk og samfunnsfag etter et toårig integreringsprogram for å få tilgang til velferdstjenester, ettersom integrering og selvforsørgelse må være et personlig ansvar.

Forsvarsdepartementet

  • Nasjonale beredskapslagre: Bygg opp massive nasjonale lagre av våpen, ammunisjon og drivstoff, med god margin for å overgå NATOs minimumskrav.
  • Gjenopprettelse av Sjøheimevernet: Gjenopprett Sjøheimevernet og styrk det landbaserte Heimevernet over hele landet, for å sikre en desentralisert beskyttelse av lokalsamfunn og kritisk infrastruktur ved uforberedte angrep.
  • Militær utdanning i nord: Reetablere utdanningsmulighetene i Hålogaland-regionen (Harstad/Narvik), for å løse den kritiske bemanningskrisen og sikre langsiktig militær tilstedeværelse i Nord-Norge.
  • Skroting av NPM: Avvikle styringssystemet New Public Management og la Forsvaret utelukkende styres etter fagmilitære råd, for å kutte et massivt kostnadsdrivende byråkrati og fjerne ødeleggende distriktspolitisk innblanding.

Utenriksdepartementet

  • Utmelding av EØS: Si opp EØS-avtalen, for å gjenvinne nasjonal suverenitet over eget lovverk og snu et massivt handelsunderskudd i fastlandsøkonomien.
  • Delta aktivt i NATO: For å fremme kollektiv sikkerhet og sikre stabilitet.
  • Kutt og omlegging av bistand: Kutt det humanitære bistandsbudsjettet til 0,60 prosent av BNI.
  • Oljefondet: Bruk Oljefondet kynisk og forretningsmessig for å fremme norske interesser.
  • Kullproduksjon på Svalbard: Gjenåpne den strategisk viktige kullgruvevirksomheten på Svalbard.

Helse og kultur

Trygghet i hverdagen handler om helse, omsorg og tilhørighet. Mange opplever i dag et system som er vanskelig å navigere i, og hvor tilbudene varierer for mye. Vi vil sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, kortere avstand til hjelp og bedre oppfølging. Samtidig skal vi ta vare på kulturen, frivilligheten og det som binder oss sammen som samfunn.

Helse- og omsorgsdepartementet

  • Skroting av helseforetakene: Avvikle dagens helseforetaksmodell (NPM) og stykkprisfinansiering til fordel for statlig finansiering og ett nasjonalt forvaltningsnivå, for å fjerne fordyrende byråkrati og la ressursene gå direkte til pasientbehandling.
  • Lokalsykehusenes akutt- og intensivkapasitet: For å garantere helseberedskap over hele landet, vil vi øke intensivkapasiteten og sikre akuttplasser.
  • Tannhelse inn i frikortordningen: Likestill tannhelse med andre helsetjenester i frikortordningen, for å forhindre at dårlig økonomi fører til alvorlige helseproblemer som på sikt belaster spesialisthelsetjenesten ytterligere.
  • Nasjonal digital journal: Innfør én total felles, nasjonal digital pasientjournal der all data forpliktes lagret på norske systemer, for å sikre sømløs pasientbehandling på tvers av etater og beskytte nasjonal datasikkerhet.
  • Smittevern og nasjonal suverenitet: Behold full nasjonal suverenitet over fremtidige pandemitiltak uavhengig av WHO og krev at Stortinget godkjenner smittevernstiltak.

Kultur- og likestillingsdepartementet

  • Ytringsfrihet: Fjern den omstridte "hatparagrafen" (§185) i straffeloven.
  • Pressestøtte: Avvikle dagens pressestøtte til fordel for begrenset lokal støtte.
  • Kulturfinansiering og ideologi: Krev at kulturinstitusjoner i størst mulig grad finansieres av publikum selv og frata Kulturdirektoratet rollen som koordinator for mangfold.
  • Bevare allemannsretten: Stoppe vindkraftutbyggingen, for å beskytte områder som er avgjørende for friluftsliv, turisme og den norske identiteten.

Hva er NPM?

NPM står for New Public Management. Det er en måte å styre offentlig sektor på som er hentet fra næringslivet: Skoler, sykehus og politi styres med måltall, rapporter og skjemaer, og innbyggerne behandles som kunder. Ifølge programmet har det gitt mer papirarbeid, flere ledere og lenger vei mellom dem som bestemmer og dem som gjør jobben. INP vil avskaffe NPM i stat, fylke og kommune.

Les grunnverdiene i programmet Se hva vi prioriterer

I korte trekk

  • INP ønsker utvikling, ikke avvikling.
  • Norge trenger nyindustrialisering og vekst i olje, gass, landbruk og industri.
  • Vi vil sikre stabilitet, forutsigbarhet og mindre byråkrati for næringslivet.
  • INP vil bygge Norge gjennom desentralisering og sterkere lokalsamfunn.
  • Vi vil styrke forsvar, politi, sykehus, utdanning og arbeidsplasser i distriktene.
  • Helse, næring, velferd og beredskap skal prioriteres.
  • Norge må beholde kontroll over egne ressurser, lover og energiforsyning.
  • INP mener derfor at EØS-avtalen bør sies opp.
  • Vannkraften er vårt viktigste konkurransefortrinn og må forvaltes til beste for Norge.
  • Norsk industri, husholdninger, landbruk og næringsliv skal prioriteres i kraftpolitikken.
  • Vi sier nei til elektrifisering av sokkelen og vindkraft som svekker natur og kraftbalanse.

INPs Grunnverdier og Styringsfilosofi

1. Verdiskapning og Industri - Norsk industri og naturressurser er selve fundamentet for velferdsstaten, men i dag trues initiativer av uforutsigbare rammevilkår og politisk styrte kostnadsøkninger. INP vil prioritere verdiskapning og sikre at industrien har tilgang på rimelig energi og stabile vilkår som trygger norske arbeidsplasser. Vår bærende idé og strategi er at det skal være enkelt og attraktivt å jobbe i, drive og etablere lokale bedrifter i hele landet.

2. Konsekvenspolitikk og Sunn Fornuft Politikk - Preges i dag ofte av symbolikk og kortsiktige mål som ikke løser de reelle utfordringene i samfunnet eller næringslivet. INP vil styre etter konsekvenspolitikk, som betyr at ethvert tiltak skal vurderes og måles ut fra sine faktiske og målbare virkninger for det norske samfunnet og den enkelte statsborger. Vi bygger vår politikk på realiteter og praktiske løsninger fremfor teoretiske modeller og politiske fiksjoner.

3. Nasjonal Suverenitet og Folkestyre - Overnasjonal styring og byråkrater i utlandet har i for stor grad fått diktere norsk politikk og forvaltningen av våre felles ressurser. INP vil bygge opp suverenitetsmuskelen gjennom en systematisk tilbakeføring av makt fra Brussel til Norge ved å si opp EØS-avtalen, herunder ACER og Parisavtalen. Vi vil senke terskelen for folkeavstemninger slik at store spørsmål som endrer nasjonens kurs alltid avgjøres direkte av folket.

4. Avskaff New Public Management (NPM) - Det offentlige er en tjenesteyter for folket, men NPM (en styringsmodell som behandler innbyggere som kunder og driver offentlig sektor etter “å tjene penger” prinsippet) har skapt en byråkratisk hemsko. Vi vil gjeninnføre tillit- og intensjonsbasert lederskap. Blant annet til de som utfører jobben i førstelinjen – læreren, politiet og sykepleieren. INP vil avskaffe NPM som styringssystem i stat, fylke og kommune.

5. Norsk Kultur og Samfunnskontrakt - Norge hviler på en unik tillitskultur og et sterkt nasjonalt fellesskap som trues av fragmentering og mangel på en felles kulturell plattform. INP vil fremme en tydelig norsk identitet som fundament for samfunnet, samtidig som vi respekterer individets rett til tros- og tankefrihet. Vi ser på skatt som en kontrakt der staten forvalter pengene med dyp respekt og bruker dem på formål som tjener fellesskapet.

6. Beredskap som Forsikring - En urolig verden krever at nasjonen har en solid forsikringspolise i form av robust beredskap og kontroll over kritiske forsyningslinjer. INP vil arbeide for større nasjonale lagre av mat, medisiner og energi, og bygge et forsvar som er dimensjonert for å beskytte vår suverenitet og uavhengighet. Vi skal sikre at landet er forberedt på kriser og konflikter gjennom strategiske investeringer i nasjonal trygghet og selvforsyning

Tilbake til innholdsoversikten

Næring og energi

Norge er bygget på arbeid, verdiskaping og naturressurser. Men i dag presses lokale bedrifter av skatter og avgifter, usikker energipolitikk og dårligere rammevilkår enn konkurrentene våre. INP vil gjøre det enklere å starte, drive og utvikle bedrifter i hele landet. Samtidig skal vi sikre at våre naturressurser gir verdier tilbake til Norge – ikke bare eksporteres ut. Stabil, rimelig energi og sterke eiere er grunnlaget for velferden vår.

Nærings- og fiskeridepartementet

Næringspolitisk avdeling

Statlig utredning i oppsigelsestiden: Dagens debatt om EØS preges av frykt og mangel på fakta, og det finnes ingen helhetlig statlig plan for hvordan vi skal sikre næringslivet i den uunngåelige overgangsfasen ved utmelding. I det EØS-avtalen sies opp, med ett års oppsigelsestid, vil INP kartlegge hvilke tiltak næringslivet trenger for en trygg overgang til EFTA/WTO-regulerte avtaler, uten at vi underkaster oss EFTA-domstolen.

Stopp av sosial dumping: EØS-avtalen har i praksis ført til fri flyt av billig arbeidskraft, noe som skaper sosial dumping, presser ned norske lønninger, svekker faglige rettigheter og organisasjonsfriheten. Ved å si opp avtalen vil INP ta kontrollen over arbeidsmarkedet tilbake til norsk trepartssamarbeid for å stoppe utviklingen mot et uregulert løsarbeidersamfunn og beskytte det norske arbeidslivet.

Verdiskapning i SMB og trepartssamarbeidet: SMB (Små og Mellomstore Bedrifter) står for nesten halvparten av verdiskapningen i norsk næringsliv og over halvparten av sysselsettingen i privat sektor. Dagens rammevilkår truer ofte det lokale eierskapet og nasjonal kompetanseutvikling. INP vil basere næringsutvikling på nasjonal kompetanse, norske råvarer, stabil energi for å sikre norsk og lokalt eierskap, samtidig som vi aktivt vil bevare og videreføre suksessen med det norske trepartssamarbeidet.

Oppsigelse av EØS-avtalen: Vi blir fortalt at EØS-avtalen redder handelen vår, men fastlands-Norge har et betydelig handelsunderskudd med EU når olje og gass holdes utenfor. Sjømaten er dessuten i hovedsak holdt utenfor avtalen allerede, og møter toll på bearbeidede produkter. INP vil si opp EØS-avtalen og i stedet regulere handelen gjennom bilaterale, eksisterende og nye frihandelsavtaler, med full tollfrihet for sjømat som et uttrykt forhandlingsmål.

Oppgjør med maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet: Norsk matmarked domineres av kun tre enorme kjeder som har tette bånd til grossistene, noe som gir urimelig høye priser for forbrukerne og effektivt stenger nye aktører og gründere ute fra markedet. INP vil bryte opp disse maktbåndene gjennom strengere regulering for å gi rom for uavhengige matbutikker, samtidig som vi vil bevare regelen om søndagsstengt for å verne ansatte og mindre utsalgssteder.

Nasjonal produksjon av kritisk utstyr: Norge har over tid gjort seg avhengig av utenlandsk produksjon og forsyningskjeder for essensielle varer som medisiner og smittevernsutstyr, noe som truer landets beredskap. INP vil legge til rette for aktører som kan sørge for en robust innenlandsk produksjon helt frem til ferdige produkter, selv om vi må akseptere at det gir en noe dyrere anskaffelseskostnad, for å sikre nasjonal uavhengighet.

Sjømatavdelingen

Grunnlovfesting av marine ressurser: Norske marine ressurser blir i dag i for stor grad behandlet som handelsvarer for private spekulanter og internasjonale kapitalinteresser, noe som truer den lokale deltakelsen langs kysten. INP vil grunnlovsfeste at fisken tilhører fellesskapet og forvaltes for å sikre bærekraft og bosetting. Kvotene skal tildeles som en tillatelse til aktive fiskere og ikke som en omsettelig eiendel, og utenlandsk eierskap skal begrenses kraftig.

Hjemfall av strukturkvoter: Dagens ordning skaper usikkerhet fordi det er uklart hva som skjer med ressursene når tidsbegrensede kvoter nærmer seg utløp. INP krever at alle strukturkvoter uavkortet tilbakeføres til fellesskapet ved endt tidsbegrensning, og at de returneres til den opprinnelige kvotegruppen de tilhørte. De første strukturkvotene utløper fra 2027 og utover, og ordningen må være på plass i god tid før det.

Rekruttering og maritim utdanning: Fiskeri- og havbruksnæringen sliter med rekrutteringen av unge nordmenn og trenger et sterkt utdanningsløp for å sikre framtidig drift. INP vil styrke ungdomsfiskeordningen og rekrutteringskvotene, opprette fadderordninger og rette større økonomiske tiltak mot elever etter videregående skole.

Videreforedling i Norge: Norge eksporterer i dag enorme mengder råvarer og uforedlet sjømat til lavkostland for prosessering, for så å kjøpe de ferdige matvarene tilbake. INP vil innføre målrettede insentiver for å sikre at mest mulig av videreforedlingen av sjømat, skog og landbruksvarer skjer nasjonalt, så nært råvarekildene som mulig, for å styrke beredskapen, gi arbeidsplasser og redusere handelsunderskuddet.

Forutsigbar havbruksbeskatning: Oppdrettsnæringen har opplevd hyppige og brå endringer i beskatning, som produksjonsavgift og grunnrente, noe som kveler investeringsviljen og forhindrer langsiktig innovasjon. INP mener næringen skal betale for bruk av fellesskapets ressurser, men vi vil sikre hundre prosent forutsigbare skatterammer slik at bedriftene tør å implementere ny teknologi og satse bærekraftig.

Fremmede arter som matressurs: Invaderende arter som pukkellaks og kongekrabbe truer de naturlige norske økosystemene, og dagens forvaltning utnytter ikke dette matpotensialet godt nok. INP vil øke beskatningen av disse artene mens de ennå er i sjøen, og gi kystbefolkningen og samer en selvskreven rett til dette fisket for å skape næring av problemet.

Beskyttelse av gyteforhold: Kysttorskebestanden og andre sårbare bestander trues av menneskelig aktivitet og uforsvarlig arealutnyttelse nær deres naturlige gyteområder. INP vil forvalte kyst- og havområdene på en slik måte at alle bestander sikres de absolutt best mulige gyteforholdene for generell vekst og overlevelse.

Lukkede anlegg og biomasse: Konvensjonelt oppdrett med åpne merder medfører ofte utfordringer med miljø og lus, men oppdretterne mangler sterke nok økonomiske insentiver for å bytte teknologi. INP vil vurdere insentiver i en overgangsperiode for de som satser på lukkede anlegg for å sikre renere fjorder og biologisk mangfold, men vi ønsker primært ikke økt biomasse som "belønning" for teknologiskiftet.

Trafikklys og fiskevelferd: Dagens trafikklyssystem regulerer i hovedsak vekst i oppdrett ut fra hensynet til villaksen, mens den daglige fiskevelferden inne i anleggene ofte havner i andre rekke. INP vil beholde trafikklyssystemet, men vil stramme inn reguleringen for økte tildelinger slik at strenge, dokumenterte krav til fiskevelferd må være oppfylt før vekst godkjennes.

Forbud mot torskeoppdrett i sårbare områder: Oppdrett av torsk i nærheten av naturlige gytefelt utgjør en farlig risiko for sykdomsspredning og genetisk innblanding i den ville skrei- og kysttorskbestanden. INP vil forby torskeoppdrett i disse sårbare områdene inntil risikoen er eliminert, og vil pålegge havbruksnæringen større og mer umiddelbart ansvar for rask gjenfangst ved rømming, uten forsinkende byråkrati.

Maritim avdeling

Sosial dumping i norsk farvann: Norske sjøfolk blir systematisk utkonkurrert og byttet ut med billig utenlandsk arbeidskraft på skip som opererer på norsk sokkel. INP vil stenge dette smutthullet ved å lovfeste et absolutt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann, på sokkelen, og for samtlige fartøy som tar oppdrag for den norske staten.

Styrking av NOR-registeret: Norsk maritim næring taper konkurransekraft internasjonalt, noe som resulterer i utflagging og tap av sjøfolk til andre land. INP vil videreutvikle NOR-registeret og fjerne taket i nettolønnsordningen for offshore- og fraktesegmentet, forutsatt et strengt motkrav om at rederiene inntar et bestemt antall maritime lærlinger.

Nasjonal granskningsmyndighet til sjøs: Dagens internasjonale flaggstat regelverk gjør at alvorlige ulykker og ulovligheter i norske farvann ofte ikke etterforskes grundig av den norske staten. INP vil endre regelverket for å sikre at norske myndigheter alltid innehar det suverene kontroll- og granskningsansvaret ved alle hendelser innenfor norsk økonomisk sone.

Stans av subsidier til utenlandske verft: Norske statlige aktører som EKSFIN, ENOVA og DNB bruker i dag statlige garantier til å finansiere og subsidiere bygging av skip ved verft i land som Tyrkia og Asia, i direkte konkurranse med norske arbeidsplasser. For å sikre like konkurransevilkår for norske og utenlandske verft, vil INP umiddelbart endre disse støtteordningene og stramme inn lånebetingelsene for byggeprosjekter utenfor EU/EØS

Gjenreising av skrogbygging: Flere tiår med utflagging av skrog produksjon til lavkostland har fratatt deler av norsk verftsindustri evnen til å bygge komplette fartøy, noe som gir høyere prosjektrisiko. INP vil legge til rette for nødvendig infrastruktur, tørrdokker og teknologi slik at kostnadseffektive skipsskrog igjen kan bygges fra bunnen av i Norge.

Forsknings- og innovasjonsavdelingen

Kunnskapsbasert havforvaltning: Beslutninger om vern, kvoter og næringsaktivitet i havet lider ofte under et mangelfullt datagrunnlag om det marine miljøet og menneskelig påvirkning. INP vil styrke de marine faginstansene og havforskningen betydelig for å sikre biologisk mangfold, forbedre fiskevelferden, og bygge forvaltningen av våre havområder på harde vitenskapelige fakta fremfor antakelser.

Ansvarlig utvinning av havbunnsmineraler: Det er et kommersielt press for å utvinne mineraler på havbunnen, men inngrepene risikerer å ødelegge uerstattelige og sårbare økosystemer i havdypet. INP vil kreve uavhengige og grundige konsekvensutredninger før noen form for utvinning godkjennes, og støtte forskning på teknologi som kan utnytte ressursene uten å ødelegge miljøet.

Eierskapsavdelingen

Uansvarlige lederlønninger i staten: Det har slått rot en ukultur med urimelige og provoserende høye lederlønninger, etterlønn og bonuser i selskaper der staten er inne som helt eller delvis eier, noe som river ned den norske tillitsmodellen. INP vil bruke statens eiermakt aktivt til å sette foten ned og stille strenge, ufravikelige krav om at styrer og ledelse i disse selskapene viser sterkt lønnsmessig måtehold.

Forenkling og revisorplikt: Strenge revisjonskrav pålegger SMB-sektoren uforholdsmessig høye administrative kostnader. Revisjonsplikten inntrer i dag når ett av tre vilkår er oppfylt: Driftsinntekter over 7 millioner kroner, balansesum over 27 millioner kroner, eller flere enn ti årsverk. INP vil heve grensen for driftsinntekter til 15 millioner kroner og justere de to andre tersklene tilsvarende.

Landbruks- og matdepartementet

Landbrukspolitisk avdeling

Lav selvforsyning og importavhengighet: Norge produserer i dag kun 40 % av maten vi spiser selv, noe som gjør oss sårbare hvis verdensmarkedet svikter. Vi er altfor avhengige av å kjøpe mat og innsatsvarer fra utlandet for å mette befolkningen. INP vil øke selvforsyningen til minst 60 % ved å bruke våre egne naturressurser bedre. Vi vil fjerne ordninger som gjør det mer lønnsomt å importere mat enn å produsere den i Norge.

Bruk av norske fôrressurser og import: Dagens landbruk bruker for mye importert kraftfôr, mens norske beiteressurser i utmark og på setre blir liggende ubrukt. INP vil styrke bruken av norske fôrressurser gjennom målrettede insentiver for å øke selvforsyningsgraden. Samtidig vil vi sikre bondens økonomi ved å tilby reduserte importavgifter på fôr i de tilfellene der norsk produksjon ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet. Dette sikrer forutsigbar drift uavhengig av svingninger i norske avlinger.

Høye produksjonskostnader og skatt: Høye avgifter på drivstoff gjør at norske bønder sitter igjen med for lite av verdiskapningen. Dette gjør yrket mindre attraktivt og fører til at mange legger ned driften. INP vil fjerne alle avgifter på landbruksdiesel, med unntak av moms, for å få ned kostnadene.

Matpolitisk avdeling

Mangel på beredskapslagre: Norge har i dag få statlige lagre for mat, noe som betyr at vi er helt avhengige av at transport og handel fungerer hver eneste dag. Ved en krise vil butikkhyllene raskt gå tomme for helt essensielle varer. INP vil opprette flere statlige beredskapslagre som inneholder mat for minst tre måneders normalt forbruk. Dette skal finansieres av staten.

Nedbygging av matjord: Viktig matjord bygges stadig ned til fordel for veier, boliger og industri, noe som er et uerstattelig tap for norsk matproduksjon. Når jorda først er asfaltert, er den tapt for alltid for fremtidige generasjoner. INP vil sikre et vern av matjord og produktiv skog i hele Norge. Vi vil prioritere matproduksjon og biologisk mangfold for å sikre en robust nasjonal selvforsyning.

Miljø og jordkvalitet: Mange av dagens driftsmetoder tar ikke alltid nok hensyn til å bygge opp god jord som kan binde karbon og tåle klimaendringer. Dette svekker jordas fruktbarhet og evne til å produsere gode avlinger over tid. INP vil gi støtte til bønder som bruker metoder som øker humusinnholdet i jorda (karbonbinding).

Skog- og ressurspolitisk avdeling

Skog som ressurs og karbonlager: Norsk skog binder store mengder CO2 og gir virke, energi og inntekt i distriktene. Opptaket rapporteres allerede i det nasjonale klimagassregnskapet, men får ikke telle fullt ut mot Norges utslippsmål. INP vil at skog og hav skal telle fullt ut i Norges eget ressurs- og utslippsregnskap, slik at norsk industri ikke møter tøffere krav enn land uten slikt opptak. Skogeierne skal ha inntekt fra aktiv skjøtsel, avvirkning og nasjonal videreforedling. Der staten kjøper en konkret tjeneste, som planting, skogsbilvei eller beredskapslager av virke, skal det skje som åpent tilskudd.

Energidepartementet

Olje- og gassavdelingen

Utvikling av oljenæringen: Dagens politikk preges av et ønske om å fase ut Norges viktigste næring basert på ideologi fremfor økonomiske realiteter. Dette truer flere hundretusen arbeidsplasser og betydelig andel av våre eksportinntekter. INP vil la markedet og ressursene avgjøre utvinningstiden, ikke politiske datoer. Vi vil sikre forutsigbarhet gjennom årlige lisensrunder, vurdere gjeninnføring av leterefusjon og beholde dagens skatteregler for oljeselskapene så lenge det tjener Norge.

Manglende videreforedling av ressurser: Norge eksporterer i dag råolje og naturgass uten å utnytte potensialet som ligger i å foredle varene selv. Dette gjør at vi går glipp av industriell utvikling og langsiktige arbeidsplasser. INP vil tilrettelegge for videreforedling av råolje og naturgass i Norge og bygge gassrørledninger fra terminaler til etablerte industrisentra nasjonalt.

Stopp og reversering av elektrifisering: Elektrifisering av sokkelen og store landanlegg er kostbart kraftsløseri som belaster strømnettet uten klimagevinst. INP vil stanse alle pågående planer og reversere elektrifiseringen der det er teknisk mulig for å frigjøre mest mulig energi til innbyggere og landbasert industri. Vi skal stoppe elektrifiseringen av følgende steder og prosjekter:

  • Melkøya: Gasskraftverket skal beholdes og utvikles fremfor å hente strøm fra landnettet.
  • Haugalandet (Utsirahøyden): Stans i elektrifisering av oljefeltene på sokkelen.
  • Ormen Lange (Aukra): Av-elektrifisering av anlegget for å åpne for lokalt gasskraftverk og sikre reservekraft til Midt-Norge.
  • Hammerfest: Nei til symbolske elektrifiseringsprosjekter som tapper regionen for kraft.
  • Transport og anlegg: Stopp i subsidiert elektrifisering av anleggsmaskiner og tungtransport som krever enorme nettinvesteringer.

Energiavdelingen

Naturødeleggende vindkraft: Utbygging av vindkraft på land og til havs fører til enorme naturinngrep. Vindkraft er væravhengig og gir ikke den tryggheten industrien vår trenger for stabil drift. INP vil stoppe all videre utbygging av vindkraft på land og til havs. Vi vil øke produksjonen ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk (ikke effektkjøring) ved å fjerne skattemessige hindringer og sikre at konsesjoner videreføres uten at nye miljøkrav kutter i produksjonen.

Kjernekraft og stabil balansekraft: Vannkraften alene vil trolig ikke være nok hvis vi skal dekke fremtidens energibehov uten vindkraft, og dagens myndigheter nøler med å satse på moderne, stabile alternativer. INP vil utrede og satse på kjernekraft. På mellomlang sikt vil vi bruke gasskraft som stabil balansekraft og reservekapasitet for å sikre forsyningssikkerheten i hele landet.

Stans i kraftsløsende industripolitikk: Myndighetene legger opp til en enorm vekst i kraftforbruket gjennom prosjekter som har lav eller ingen samfunnsnytte. Ved å fjerne disse fra ligningen, fjerner vi også det kunstige "kraftunderskuddet" som brukes som argument for vindkraft. INP vil regulere og stille krav til:

  • Datasentre: Store utenlandske selskaper skal ikke prioriteres foran norsk industri og innbyggere.
  • Batterifabrikker: Stans i milliardsubsidier og strømtildeling til umodne batteriprosjekter.
  • Grønn hydrogen og ammoniakk: Stopp i kraftkrevende produksjon som er avhengig av statlig støtte. Dette gjelder ikke «tradisjonell» norsk kraftkrevende industri.
  • CO2-lagring (CCS): Avvikling av kostbare prosjekter for fangst og lagring av karbon.

Bedre beredskap i bygg: Dagens krav til nybygg gjør dem nesten helt avhengige av strømnettet til oppvarming, noe som gjør befolkningen sårbar ved strømbrudd eller krise. Denne ensidige avhengigheten er en sikkerhetsrisiko. INP vil kreve at alle nybygg skal ha alternative energikilder som vedovn, peis, solceller, olje eller gass for å sikre varme uavhengig av strømnettet. Vi vil samtidig fremme bergvarme og varmepumper for å redusere det daglige strømforbruket på en fornuftig måte.

Markedsavdelingen

Statkraft og Statnetts mandat: Statlige energiselskaper har i dag et for sterkt fokus på utenlandsinvesteringer og lobbyvirksomhet fremfor å sikre billig strøm til Norge. Dette fører til spekulativ risiko og at norske forbrukere må betale for utenlandsforbindelser. INP vil tvinge Statkraft og Statnett til å skille ut all utenlandsdrift i selskaper uten statlig eierskap. Vi vil melde selskapene ut av lobbyorganisasjonen Fornybar Norge og kreve at deres hovedmål skal være lave priser og trygg forsyning i Norge.

Statlig kontroll over kraftressursene: Strøm og strømnett er samfunnskritisk infrastruktur som må underlegges nasjonal kontroll for å tjene norske innbyggere og næringsliv. Når staten mister styringen, blir strømmen et objekt for spekulasjon i stedet for en byggestein i velferden. INP vil sikre at staten har bestemmende innflytelse på alle kommersielle strømprodusenter i Norge. Vi vil prioritere strømtildeling til de bransjene som skaper mest verdiskapning og arbeidsplasser i Norge, og kreve at nettleien kun skal reflektere de faktiske distribusjonskostnadene.

Skyhøye strømpriser og tap av konkurransefortrinn: Norsk strøm har blitt et spekulasjonsobjekt på det europeiske markedet, noe som har ført til uforutsigbare priser for både folk og bedrifter. Strømmen er kritisk infrastruktur, skal være et fellesgode og er et konkurransefortrinn for Norge, ikke en handelsvare. INP vil erstatte dagens støtteordning med en makspris på 40 øre/kWh og fjerne moms på strømregningen. Vi vil innføre eksportstopp når magasinfyllingen krever det, og vi vil kun selge strøm til utlandet når vi har et trygt overskudd.

Tilbake til innholdsoversikten

Arbeid, distrikt og samferdsel

Hele Norge skal tas i bruk. I dag ser vi sentralisering, køer, dårlig infrastruktur og et arbeidsliv som ikke fungerer like godt for små bedrifter som for de store. Vi vil flytte makt nærmere folk, gjøre det enklere å jobbe og drive lokalt, og bygge et transportsystem som faktisk henger sammen. Når folk kan bo, jobbe og leve gode liv der de ønsker, styrker vi hele landet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeidsmarkedsavdelingen

EØS-avtalens press på norske verdier: Norge blir kontinuerlig underlagt nye forordninger som kommer fra EU. INP vil ta tilbake kontrollen over arbeidsmarkedet for å bekjempe sosial dumping og sikre fri organisasjonsrett. Vi vil beskytte den norske modellen mot ytre føringer som truer velferdsstaten og det organiserte arbeidslivet.

Permanente lønnstilskuddsordninger: Dagens tiltak for personer med funksjonsvariasjoner er ofte for kortvarige og skaper usikkerhet for både ansatt og arbeidsgiver. INP vil gjøre lønnstilskuddsordningen permanent i mye større grad enn i dag, der det offentlige betaler tariffestet lønn helt eller delvis. Dette vil gi bedrifter den tryggheten de trenger for å satse på arbeidstakere med funksjonsvariasjoner.

Konkurransefordel ved inkludering: Vi vil skape reelle drivkrefter i markedet for å ansette de som står utenfor. Vi vil at bedrifter som kan vise til suksess med å hjelpe mennesker fra utenforskap og inn i arbeidslivet skal få senket dokumentasjonskrav inn mot NAV.

Redusert risiko for små bedrifter: Sykefraværskostnader er i dag en stor barriere for ansettelser i små bedrifter (under 10 ansatte). INP vil redusere arbeidsgiverperioden ved sykemelding fra 16 dager til 7 dager for disse bedriftene. Dette vil gi småbedriftene og lokalnæringslivet det pusterommet de trenger for å tørre å utvide staben.

Ungdomssatsing og yrkesprøving: Mange unge er dårlig rustet til å ta utdanningsvalg fordi de mangler kontakt med arbeidsmarkedet. INP vil inkludere ungdom tidligere gjennom yrkesrettet informasjon og lovfeste praktisk rett til utprøving i skolen fra ungdomsskolealder. Dette vil gi verdifull innsikt i egne ferdigheter og behovene i markedet, slik at frafallet i videregående skole reduseres.

Velferdspolitisk avdeling

Oppsplitting av NAV-giganten: Tanken om å slå sammen Aetat og Trygdeetaten har beviselig ikke virket etter hensikten. INP vil splitte NAV i fire spesialiserte hovedområder: NAV Arbeid, NAV Trygd, NAV Sosiale tjenester (SOS) og NAV Pensjon. Når en reform feiler, må man tørre å gå tilbake til en modell der de ansatte kan bli virkelige eksperter på sine felt.

Uavhengig NAV-ombud: Altfor mange brukere blir feilbehandlet og tvinges ut i dyre rettssaker mot staten for å få sin rett. INP vil opprette et uavhengig NAV-ombud med juridisk og sosial kompetanse og mandat til å utøve skjønn. Ombudet skal fungere som en uhildet ankeinstans som sikrer rett lovanvendelse og forebygger nye rettsskandaler og urimelige tolkningsfeil

Styrket personvern og datasikkerhet: Sensitive personopplysninger skal lagres trygt og ikke være tilgjengelige for flere enn nødvendig. INP vil lovfeste at alle sensitive opplysninger skal lagres på servere i Norge, ikke i utlandet.

Desentralisering av kontorstrukturen: NAV er i dag for sterkt sentralisert til fylkeshovedsteder, noe som skaper avstand til brukerne. INP vil desentralisere tjenestene og gjenopprette lokale kontorer i nærheten av der folk bor. Vi anser personlig oppmøte med en kompetent saksbehandler som avgjørende for å gi brukerne verdig, effektiv og nær hjelp.

NAV Arbeid som næringslivspartner: NAV Arbeid bør ha god kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet og fungere som bedriftenes fremste samarbeidspartner. Saksbehandlere skal ha raske og uformelle relasjoner til lokalt næringsliv for å fange opp behov for kompetanse og arbeidskraft. Målet er å få folk raskt i arbeid gjennom direkte og løsningsorientert dialog med arbeidsgiverne.

Trygghet gjennom NAV Trygd: Denne avdelingen skal spesialisere seg på trygderett og ytelser for de som ikke lenger kan delta i arbeidsmarkedet på tradisjonelt vis. INP vil sørge for at NAV Trygd slutter å være en bremsekloss og i stedet blir en støttespiller for et verdig liv. De skal jobbe tett med andre avdelinger for å sikre sømløse overganger for brukeren.

Sosialhjelp og verdighet i NAV SOS: I en krisesituasjon mangler man ofte ressurser til å navigere i et komplekst regelverk. NAV Sosiale tjenester skal samlokaliseres med kommunens tjenester og være kundens forlengede arm inn i det offentlige systemet. Vi vil sikre at rett veiledning gis fra første dag, slik at ingen «nede for telling» faller mellom to stoler.

Fjerning av legenes overprøvingsrett: Det oppleves som et overgrep når NAVs rådgivende leger underkjenner diagnoser satt av spesialisthelsetjenesten etter årelange utredninger. INP vil fjerne dette overprøvingsorganet; medisinske fakta skal ikke kunne overprøves uten direkte kontakt med behandlingssenteret. Spesialistenes vurdering skal alltid ligge til grunn for tildeling av rettigheter.

Utdanning under sykdom og AAP: Dagens regelverk åpner for at personer som mottar AAP, og i enkelte tilfeller sykepenger, kan ta utdanning og opplæring når dette godkjennes av NAV som en del av veien tilbake til arbeidslivet. INP vil styrke retten til relevant kurs utdanning og omskolering for langtidssykemeldte og personer på AAP, slik at nødvendig kompetanseheving ikke fører til tap av ytelse når utdanningen gir en realistisk vei tilbake til arbeid.

Nei til karensår og inntektstap: INP er sterkt imot gjeninnføring av karensår på arbeidsavklaringspenger, da ingen blir friskere av et år uten inntekt. Vi vil også at arbeid i et AAP-løp skal gjelde for de med arbeidskapasitet over 50 % også. Dette gjør at man kan teste arbeidsevnen uten å bli straffet økonomisk gjennom brå kutt i ytelsene.

Pensjonsavdelingen

Rettferdig regulering av pensjoner: Pensjonistene tapte kjøpekraft i årene da løpende pensjoner ble regulert med et fast fratrekk på 0,75 prosent. Fratrekket ble fjernet i 2021, og pensjonene reguleres nå med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. INP mener etterslepet fra perioden med fratrekk ikke er kompensert, og vil regulere løpende pensjoner i tråd med den generelle lønnsutviklingen.

NAV Pensjon med personlig rådgivning: Navigering i pensjonssystemet er i dag ekstremt komplisert for de som har hatt skiftende arbeidsforhold. INP vil desentralisere NAV Pensjon og sikre tilgang til spesialiserte saksbehandlere gjennom personlig oppmøte lokalt. Vi anser den personlige samtalen som avgjørende for at folk skal føle trygghet og kontroll over sin fremtidige økonomi. NAV skal ha opplysningsplikt.

Styrket stillingsvern for eldre: Arbeidstakere som ønsker og har helse til å bidra, skal få lov til det. Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er allerede 72 år. INP vil utrede å heve eller fjerne den øvre aldersgrensen for stillingsvern, og legge til rette for fleksible ordninger som gjør det attraktivt for bedrifter å beholde verdifull erfaringskompetanse.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommuneavdelingen

Sentralisering og avstand til tjenester: Makt og ressurser flyttes i dag stadig bort fra distriktene, noe som skaper lang avstand til offentlige tjenester og svekker bosettingen. Når tjenestene forsvinner, blir det mindre attraktivt å bo og jobbe i distriktene. INP vil overføre mer makt og penger til lokale myndigheter og styrke kommunenes rolle i regional planlegging. Vi vil sikre at det er kort avstand til de viktigste offentlige tjenestene uansett hvor i landet man bor.

Distriktspolitisk avdeling

Næringsutvikling og bosetting langs kysten: Mange lokalsamfunn langs kysten sliter med å holde på innbyggere fordi rammevilkårene for lokalt næringsliv er for dårlige. Uten trygge arbeidsplasser forsvinner grunnlaget for bosetting. INP vil innføre skattelettelser og tilskudd for nyetableringer i distriktene for å sikre desentralisering av næringslivet.

Valgavdelingen

Demokratisk underskudd og suverenitet: I saker som berører Norges selvbestemmelse og kontroll over egne ressurser, går Stortinget ofte på tvers av folkemeningen. Dette svekker tilliten til demokratiet og flytter makt ut av landet uten folkets samtykke. INP vil innføre krav om bindende folkeavstemninger i alle saker der Norge står i fare for å gi fra seg nasjonal selvråderett. Store avgjørelser om nasjonens kurs og ressurser skal tas av folket, ikke bare av politikerne.

Samferdselsdepartementet

Analyse-, budsjett- og styringsavdelingen

Finansiering og Bompengefritak: Dagens vegfinansiering er basert på en urettferdig ekstraskatt i form av bompenger, som rammer skjevt og skaper økonomisk uforutsigbarhet for vanlige folk. En stor andel av disse midlene forsvinner i administrasjon eller brukes på prosjekter som ikke gagner bilistene. Samtidig truer planer om elektronisk veiprising personvernet, og rentekostnader på vegprosjekter tapper samfunnet for milliarder. INP vil:

  • Avvikle bompenger: Fjerne alle bomstasjoner og la staten overta garantiansvaret for alle eksisterende og kommende prosjekter.
  • Statlig finansiering: Samfunnskritisk infrastruktur skal finansieres direkte over statsbudsjettet.
  • Infrastrukturfond: Opprette et fond som finansierer vegprosjekter med 0 % rente for å sikre effektiv utbygging.
  • Nei til veiprising: Stoppe alle planer om elektronisk overvåking og prising av kjøremønster.
  • Øremerking: Inntil bompenger er helt avviklet, skal 100 % av inntektene gå uavkortet til vegbygging.

Vei-, by- og trafikksikkerhetsavdelingen

Veiavdelingen: Utbygging og Vedlikehold: Det er et massivt vedlikeholdsetterslep på norske veger, spesielt fylkesvegene, som fører til farlige trafikksituasjoner og unødvendige skader på kjøretøy. Utstrakt bruk av veisalt ødelegger bilene våre. Videre mangler mange utsatte strekninger rassikring, og utbyggingen av hovedveinettet har historisk sett vært preget av forsinkelser. INP vil:

  • Statlig ansvar for fylkesveger: Staten skal overta ansvaret og finansieringen av vedlikehold på fylkesveger for å tette etterslepet.
  • Lokale entrepriser: Dele opp vedlikeholds- og brøytekontrakter inn i mindre deler slik at lokale bønder og småbedrifter kan få disse oppdragene.
  • Vedlikeholdsløft: Sette en målsetning om at all infrastruktur skal være ajour innen 20 år (2045).
  • Nye Veier AS: Styrke finansieringen for å øke utbyggingstakten.
  • Tekniske tiltak: Finne alternativer til veisalt gjennom forskning, og øke bevilgningene til ras- og viltsikring kraftig.

Byplanlegging og Trafikksikkerhet: Dagens byplanlegging preges av hensynsløs fortetting og bilfiendtlige tiltak som kveler sentrumshandelen. Gjennomgangstrafikk ledes ofte gjennom bysentra, noe som skaper støy og miljøproblemer. Parkeringsnormene er urealistiske i forhold til befolkningens behov, og skoleveger er ofte utrygge på grunn av manglende adskillelse mellom myke trafikanter og biler. INP vil sette innbyggernes behov foran ideologisk trafikkplanlegging. Gjennomgangstrafikk skal ledes utenom sentrumsområder der det er mulig, parkeringsdekningen skal være realistisk og alle barn skal ha en trygg skoleveg med tydelig skille mellom gående, syklende og biltrafikk.

Transport- og trafikantavdelingen: Norske trafikkbøter er uforholdsmessig høye sammenlignet med nabolandene, og ventetidene hos Statens vegvesen for førerprøver er uakseptabelt lange. Samtidig er dagens YSK-etterutdanning for yrkessjåfører for teoretisk og tidkrevende. INP vil:

  • Effektiv førerprøve: Maksimalt 14 dagers ventetid på oppkjøring
  • Forenklet YSK: Redusere etterutdanningen fra 35 til 14 timer med fokus på ulykkesberedskap og lastsikring.
  • Likestilte vilkår: Sikre at alle som driver befraktning på norske veger følger de samme reglene for hviletid og avgifter.

Kollektivtransport- og jernbaneavdelingen

Jernbanen er i dag splittet opp i for mange selskaper med et enormt antall høytlønnede direktører, noe som fører til uklart ansvar og dårligere tilbud til publikum. Systemet er for sårbart fordi nesten all trafikk må gjennom Oslo, og Nord-Norge mangler et moderne togtilbud som knytter landsdelen sammen. INP vil:

  • Jernbane-reform: Samle jernbanen under én enhetlig, statlig selskapsmodell med færre direktører.
  • Oslo-omgåelse: Kople Bergensbanen med enten Gjøvikbanen eller Dovrebanen for å muliggjøre direkte tog mellom Bergen og Trondheim utenom Oslo.
  • Nordnorgebanen: Planlegge og bygge banestrekning til Troms med tilknytning til nabolandene.
  • Beredskap og fart: Oppgradere Rørosbanen som alternativ linje, og starte byggingen av forkortelsen til Bergensbanen

Luft-, post- og havneavdelingen

Ferge og Luftfart: I utkantstrøk er flyforbindelse ofte eneste mulighet, men høye priser og avgifter kveler næringsutviklingen og rekrutteringen til disse områdene. Fergetakster fungerer i dag som en urettferdig veiavgift for kysten. INP vil beholde og eventuelt styrke eksisterende subsidiering av FOT-rutene for fastboende.

Samferdselsløftet - Næringslivets samferdselspolitikk

Samferdselspolitikken må:

  1. være en nøkkel til jobbskaping og næringsutvikling
  2. gi mer igjen for ressursinnsatsen
  3. baseres på tøffe prioriteringer der nasjonens samlede transportbehov vektlegges

Tilbake til innholdsoversikten

Familie, utdanning

Samfunnet bygges nedenfra – av familier, barn og unge. I dag opplever mange at tiden ikke strekker til, skolen treffer dårligere, og systemene blir for rigide. Vi vil gi familiene mer frihet, trygghet og tid sammen. Skolen skal fremme læring og flere skal få mulighet til å lykkes gjennom praktisk læring og tydelige rammer

Barne- og familiedepartementet

Familie- og oppvekstavdelingen

Beskyttelse mot aktivisme og ekstern påvirkning: Barn, unge og andre sårbare grupper utsettes i dag for politisk og religiøs aktivisme fra eksterne organisasjoner som ønsker å påvirke individet fra tidlig alder. INP mener at staten skal være nøytral. Barnehager og skoler skal være frisoner, skjermet fra interesseorganisasjoner som vil fremme politiske, religiøse eller teologiske særinteresser. Foreldre og kjernefamilien har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Vi vil sikre at barn får utvikle egne tanker i et trygt miljø gjennom objektiv og faktabasert læring, støttet av veiledning og tiltak til rett tid for de som står I fare for å falle utenfor.

Reform av foreldrepermisjon og bosted: Ny barnelov, vedtatt av Stortinget i juni 2025, fjernet kravet om «særlege grunnar» for at retten kan fastsette delt bosted. INP vil gå lenger og gjøre delt bosted til utgangspunktet når foreldrene ikke blir enige, med unntak der hensynet til barnet tilsier noe annet.

Barnevernsavdelingen

Kompetanse og saksbehandling: Mange inngripende vedtak fattes i dag av uerfarne saksbehandlere med kort utdannelse og uten tilstrekkelig støtte. INP vil innføre krav om at mindre erfarne saksbehandlere må ha obligatoriske mentorer som er medansvarlige i saken, spesielt før det fattes vedtak. Vi vil også styrke barnehagenes ressurser til å fange opp sårbare barn tidlig, og sørge for at PPT og BUP jobber på en felles tverrfaglig plattform.

Nettverksutredning og politiets rolle: Barnevernet går i dag for ofte til drastiske skritt før barnets eget nettverk er utredet, og etaten pålegges ofte å etterforske voldssaker de ikke har kompetanse til. INP krever at nettverksmøter skal være obligatoriske før omsorgsovertakelse for å avdekke ressurser i storfamilien. Vi vil også presisere at det utelukkende er politiet som skal etterforske mistanke om vold og mishandling før barnevernet kobles inn.

Barnets sikkerhet foran foreldreretten: Dagens lovverk gir i enkelte saker biologiske foreldre et vern som fører til at barn tvinges til samvær med overgripere. INP vil forbedre lovverket slik at barns fysiske og psykiske sikkerhet alltid trumfer foresattes rettigheter. Ingen barn skal via domstolene tvinges til samvær med voksne som har utsatt dem for overgrep. Vi har ingen barn å miste, og barnets rett til en trygg oppvekst må alltid komme først.

Forbruker-, tros- og livssynsavdelingen

Finansiering og lovlydighet: Statlige midler gis i dag til organisasjoner og religionsvarianter uten at det føres tilstrekkelig kontroll med om norsk lov overholdes i lukkede miljøer. INP vil innføre et absolutt krav om at norsk lov ligger til grunn for alle tilskuddsordninger. Ethvert brudd på norsk lovgivning skal føre til automatisk krav om tilbakebetaling av samtlige bevilgede midler.

Nøytralitet i det offentlige rom: Alle offentlige bygg brukes i dag som arenaer for å markere særinteresser og politiske agendaer som kan virke splittende på den tause majoriteten i samfunnet. INP vil at alle offentlige institusjoner skal være nøytrale soner der de eneste flaggene som kan heises er de offisielt anerkjente flaggene. Dette sikrer at det offentlige rommet forblir en arena for fellesskap og samarbeid snarere enn for politisk og religiøs konflikt.

Religiøs diskriminering og statlig støtte: INP krever at alle organisasjoner og trossamfunn som mottar offentlig støtte, må operere i tråd med norsk lov og vise full åpenhet. Vi vil ikke at fellesskapets midler skal gå til miljøer som aktivt motarbeider demokratiske verdier eller driver sosial kontroll. Trossamfunn må ha rett til sin egen teologi, men staten har ingen plikt til å finansiere virksomhet som bryter med lovens krav til likebehandling i arbeidslivet eller organisasjonsstrukturen.

Forbud mot private religiøse symboler på uniform: Offentlige myndighetsutøvere, som politi og dommere, må fremstå nøytrale for å sikre statsmaktens legitimitet. INP vil forby bruk av private, synlige religiøse plagg og symboler i kombinasjon med statlige uniformer, uavhengig av tjenestepersonens private tro. Statens egne tradisjonelle symboler, uniformer og logoer - inkludert riksvåpenet og kronen, som bygger på Norges historiske og kristne kulturarv - skal bevares urørt.

Kunnskapsdepartementet

Barnehageavdelingen

Integrering av asylbarn: Barn av asylsøkere risikerer å havne i utenforskap i sine mest formende år dersom de isoleres fra det norske samfunnet. INP vil sikre en trygg og rask integrering ved at asylsøkerbarn plasseres i norske barnehager og skoler så snart det overhodet er praktisk mulig.

Frisoner for aktivisme: Skoler og barnehager fungerer i dag som arenaer der barn risikerer å utsettes for uheldig påvirkning fra eksterne interessegrupper før de har modenhet til å vurdere informasjonen kritisk. INP mener barn trenger et trygt, inkluderende og faktabasert læringsmiljø for å utvikle sin egen identitet og sine egne verdier, forankret i vår felles kulturarv. Vi vil derfor innføre et strengt forbud mot at politiske, ideologiske og religiøse organisasjoner gis tilgang til skoler og barnehager for å drive ekstern påvirkning og aktivisme.

Grunnskoleavdelingen

Tidlig skolestart og lekens egenverdi: Innføringen av seksårsreformen (L97) og økt vekt på tidlig læring har ført til debatt om hvorvidt barns behov for lek og modning blir tilstrekkelig ivaretatt. INP mener mange barn møter skolehverdagen før de er utviklingsmessig klare for et mer strukturert læringsløp. Derfor ønsker partiet å avvikle seksårsreformen og gjeninnføre en 9-årig grunnskole, slik at seksåringer kan få et ekstra år med lek, sosial utvikling og modning i barnehagen før skolestart.

Kvalitetssikring og nøytral undervisning: Det brukes i dag læremateriell som mangler tilstrekkelig kvalitetssikring, noe som åpner for at undervisningen preges av utdatert kunnskap eller politiserte agendaer. INP vil innføre strenge mekanismer for å kvalitetssikre at alle lærebøker og alt materiell i norsk skole er faglig oppdatert. Undervisningen skal utelukkende være basert på godkjente læreplaner og kunnskap som fremmer allmennkunnskap og kritisk tenkning.

Overdimensjonert skolebyråkrati: Skolesektoren styres i dag av et massivt byråkrati som legger beslag på store økonomiske og menneskelige ressurser som burde gått til elevenes undervisning. INP vil gi makten og ressursene tilbake til den operative delen av skolen. Vi vil slanke Utdanningsdirektoratet og sentraladministrasjonen kraftig.

Svekket lærerdemokrati: Lærere har gradvis mistet sin reelle innflytelse over avgjørelser som fattes på deres egen arbeidsplass, noe som svekker motivasjonen og den faglige integriteten. INP vil gjeninnføre lærerkollegiet som et formelt organ med reell beslutningsmyndighet innen utvalgte områder på den enkelte skole. Ved å styrke skoledemokratiet sikrer vi at viktige beslutninger tas sammen med ledelsen av de som faktisk kjenner elevene best.

Autoritet og tittel i klasserommet: Begrepet "kontaktlærer" formidler ikke den nødvendige autoriteten klasserommet krever, og elevers utvidede rettigheter har utradert balansen mot elevenes plikter. INP vil endre opplæringsloven for å styrke lærerens rettssikkerhet og gjenopprette balansen mellom rettigheter og plikter. Vi vil også bytte ut begrepet "kontaktlærer" med "klasseforstander" for å tydelig markere og gjenreise lærerens lederrolle og autoritet.

Norsk kulturarv og demokratisk dannelse: Skolen mangler i dag en tydelig rød tråd når det gjelder å formidle Norges historie, fellesskapets verdier og demokratiske forankring. INP vil sikre at alle elever forstår sin egen kulturarv gjennom hele skolegangen.

Misforstått digitalisering i skolen: I frykt for at norske elever skal sakke akterut teknologisk, har skjermer overtatt undervisningen på bekostning av dybdelæring, fokus og konsentrasjon. INP vil snu denne utviklingen ved å fullfinansiere fysiske lærebøker på papir for samtlige elever i grunnskolen.

Tidstyver og feilplasserte oppgaver: Lærere pålegges stadig flere administrative og psykososiale oppgaver som de verken har formell kompetanse eller tid til å utføre, noe som går hardt ut over undervisningskvaliteten. INP vil skrote alle oppgaver i lærernes hverdag som ikke hører naturlig hjemme i undervisningsrollen. Lærerne skal i stedet få frigjort mer tid til sine kjerneoppgaver: Faglig forberedelse, direkte undervisning og grundig vurderingsarbeid.

Undervisning: Skolen skal bygge på det som virker. INP vil derfor at lærerutdanningen og undervisningen i større grad baseres på forskningsbasert kunnskap om læring og utvikling. Lærerne skal ha metodisk frihet, men også tilgang til oppdatert kunnskap om hvordan elever lærer best. Slik kan vi styrke læringsutbyttet, øke mestringen og gi flere elever de ferdighetene de trenger for framtiden.

Større utfordringer for elever som vil mer: Det strenge aldersinndelte systemet begrenser i dag læringen for særlig evnerike elever og de holdes tilbake fordi systemet er prioritert etter alder fremfor kunnskap og ferdigheter. INP vil gjøre det lettere å forsere fag og gi faglig sterke elever mulighet til å følge undervisning på et høyere nivå, ved å øke antallet fag som kan forseres, og legge aktivt til rette for at elever kan få undervisning langt over sitt eget trinn nivå.

Kommuneøkonomi truer lærertettheten: Forskjeller i kommuneøkonomi skaper et A- og B-lag i skolenettene, der mange kommuner rett og slett ikke evner å oppfylle lovens krav om forsvarlig lærertetthet. INP vil sørge for at den nasjonale lærenormen ikke bare forblir fine ord på papiret, men fungerer i praksis over hele landet. Vi vil sikre at skoler med barn med spesielle behov, får ekstra bevilgninger fra staten.

Mangel på yrkesfaglige studieplasser: Stadig flere ungdommer søker seg mot yrkesfag, men mangel på plasser tvinger dem ufrivillig over på teoretisk studiespesialisering mot sin vilje. Samtidig skriker hele Norge etter kvalifiserte fagarbeidere. INP vil korrigere denne enorme samfunnsfeilen ved å øke budsjetter slik at vi kan opprette langt flere plasser på de yrkesfaglige linjene.

Fysiologiske begrensninger i læringen: Dagens skole forsøker ofte å løse utfordringer med mer spesialundervisning, når problemet i mange tilfeller kan være at barnet rett og slett ikke er modent enda. INP vil at vi skal akseptere at barn utvikler seg i forskjellig tempo. Barn skal ikke oppfattes som et problem fordi de trenger mer tid til å modnes. Skolen må tilpasses barnet, ikke omvendt. Derfor vil INP sikre at skoleløpet inneholder praktiske og utforskende fag, som forskning, utvikling og entreprenørskap, der elever på ulikt modningsnivå kan arbeide sammen og oppleve mestring uten å måles mot et felles teoretisk tempo.

Finansiering av lokale grunnskoler: Dagens rammefinansiering medfører at presset kommuneøkonomi ofte truer eksistensen til verdifulle, lokale småskoler i distriktene. INP mener at grunnskoleundervisning i størst mulig grad skal skje der folk bor, for å sikre levende lokalsamfunn og korte reiseveier for de minste. Vi vil fullfinansiere grunnskolen gjennom endringer i de statlige overføringene til kommunene, slik at hver enkelt skole sikres en forutsigbar råderett over sin egen økonomi.

Tverrfaglig støtte i skolen: Lærerne skal først og fremst være lærere. I dag brukes mye tid på oppgaver som egentlig krever annen fagkompetanse. INP vil derfor styrke bemanningen i skolen med miljøarbeidere, skolepsykologer og andre fagpersoner som kan følge opp sosiale og psykiske utfordringer. Dette vil gi elevene bedre oppfølging og lærerne mer tid til å undervise.

Manglende kunnskapsmål: Læreplaner uten konkrete kunnskapsmål skaper utydelige forventninger, noe som senker elevenes motivasjon og gjør det nesten umulig for læreren å vurdere faglig progresjon. INP vil gjeninnføre læreplaner utstyrt med helt konkrete og oppnåelige kunnskapsmål som gir elevene noe tydelig å strekke seg etter.

Eksamen og hjelpemidler: Omfattende tillatelse til bruk av internett og ulike hjelpemidler under eksamen utvanner verdien av elevenes faktiske kunnskapsnivå og svekker vurderingsgrunnlaget. INP vil beholde den avsluttende eksamenen, da den utgjør en svært viktig felles nasjonal målestokk. Vi vil imidlertid stramme kraftig inn, slik at eksamen gjennomføres helt uten, eller med svært få, hjelpemidler avhengig av faget og nivået det testes i.

Bedre og mer rettferdig vurdering: Skolen skal først og fremst være et sted for læring, ikke kontinuerlig vurdering. INP vil redusere omfanget av vurderinger og innføre tydeligere rammer for standpunktsetting. Slik kan vi skape et bedre læringsmiljø, mindre stress og karakterer som i større grad gjenspeiler reell kompetanse.

Skolebibliotekenes forfall: Lesegleden stuper blant barn og unge, og underfinansierte skoler legger ned skolebibliotekene for å spare penger. INP vil snu denne trenden og lovfeste øremerket statlig finansiering for å sikre velutstyrte skolebibliotek. For de små grendeskolene i distriktene skal staten alternativt sikre jevnlig tilgang på litteratur gjennom velfungerende bibliotekbusser eller båter.

Manglende konsekvenser for mobbere: I mobbesaker ender det ofte med at offeret tvinges til å bytte skole mens mobberen får bli i sitt trygge miljø. INP vil for å beskytte det psykososiale miljøet instruere skoleeierne om i mye større grad å håndheve loven som gir mulighet for å vurdere flytting av mobbere, og at myndighetene kobles tidligere inn.

Ensidig inkludering svekker læring: Dagens ideologi om at absolutt alle elever skal inkluderes i det ordinære klasserommet, forringer undervisningskvaliteten og skaper enorm uro for de øvrige elevene. INP vil innføre en lavere øvre grense for maksimalt antall elever per lærer i barne- og ungdomsskolen. Barn med behov for særskilt oppfølging skal få et individuelt tilrettelagt opplæringsløp som følger dem tett gjennom hele skoleløpet.

Fravær av praktisk spesialpedagogikk: PPT og BUP er i dag byråkratiske instanser med milelange ventelister, plassert altfor langt unna elevenes faktiske hverdag i klasserommet. INP vil reformere disse organisasjonene i sin helhet, og da med statlig finansiering. Ressursene må flyttes slik at flertallet av spesialpedagoger og psykologer faktisk jobber praktisk, forebyggende og direkte elevrettet ute på de enkelte skolene.

Mangel på alternative opplæringsarenaer: Den ordinære skolen klarer beviselig ikke å gi et fullgodt tilbud til elever på skråplanet, eller de med sterke adferds- og kognitive utfordringer. INP vil finansiere en betydelig og målrettet økning i antall plasser på alternative skoler og opplæringsarenaer. Slik sikrer vi at en langt større andel av spesialundervisningen skjer utenfor de ordinære, pressede klasserommene.

Teoretisk ubalanse på ungdomsskolen: Ungdomsskolen har blitt en ensidig teoretisk arena, noe som suger all motivasjon ut av praktisk anlagte elever før de i det hele tatt når videregående. INP vil redusere antall teoritimer og endre timefordelingen slik at valgfagene kan organiseres som en hel, uavbrutt skoledag hver uke.

Mangel på yrkespraksis i næringslivet: Skolens valgfag mangler ofte relevans for arbeidslivet fordi rammene dikteres utelukkende av teoretikere i direktoratet. INP vil gi skolene frihet til å forme innholdet i valgfagene lokalt ut fra lærernes kompetanse og elevenes egne interesser. Vi vil kreve at dette gjøres i tett samarbeid med lokalt næringsliv for å sikre reell yrkespraksis for ungdommene.

Mangel på praktisk spesialutstyr: Skolene ønsker ofte å tilby mer praktisk opplæring, men mangler fullstendig de økonomiske musklene til å utstyre sløydsaler, skolekjøkken og verksteder. INP vil opprette et dedikert, statlig finansiert fond rettet mot skolesektoren. Her skal rektorene ubyråkratisk og raskt kunne søke om friske penger til spesialrom og verktøy tilpasset en mer praktisk skolehverdag.

Mangel på håndverkere i skolehverdagen: Grunnskolen er teoretisk styrt og elevene får liten kjennskap til det praktiske arbeidslivets virkelige verdiskapning. INP vil innføre «Den praktiske skolesekken» som en nasjonal ordning på lik linje med kulturskolesekken. Vi skal hente inn lokale håndverkere og praktikere som gjennomfører demonstrasjoner og små kurs i ulike praktiske fag i skoletiden for elevene.

Avdeling for videregående opplæring, fagskoleutdanning og kompetansepolitikk

Teoretiske fellesfag på yrkeslinjer: Undervisningen i de fellesfagene som er igjen for lærlinger oppleves ofte helt irrelevant for deres fremtidige yrke, noe som dreper lærelysten. INP vil sikre at all undervisning i fellesfagene på yrkesfaglige linjer skal gjøres utelukkende yrkesrettet og skreddersydd for fagfeltet. I tillegg skal vi sikre at yrkesfaglærerne får avsatt tilstrekkelig lønnet tid til faktisk å følge opp elevene sine ute i bedrift.

Urealistiske teoretiske krav for yrkesfag: Altfor mange elever faller ut av de yrkesfaglige programmene fordi de stanger mot urealistisk høye akademiske krav i fellesfag som matematikk, norsk og engelsk. INP vil fjerne deler eller tilpasse teorifagene yrkesfagene ved å reversere deler av Reform 94. Vi skal fjerne akademiske irrelevante fag og tillate fullført fagopplæring uten dagens rigide krav til generelle allmennfag.

Stykkprisfinansiering skader kvaliteten: Finansieringsmodellen i videregående opplæring belønner gjennomstrømning framfor kvalitet. Fylkeskommunene mottar rammetilskudd fra staten og fastsetter selv modellen for fordeling mellom skolene. INP vil gå imot ren stykkprisfinansiering og arbeide for at skolene sikres forutsigbar grunnfinansiering uavhengig av elevtall.

Økonomiske hindre for lærlingbedrifter: Norske bedrifter sliter med å ta inn lærlinger fordi det innebærer en stor økonomisk og administrativ risiko som ofte ikke lønner seg. INP vil fjerne denne byrden ved å øke de direkte statlige tilskuddene til bedrifter som bidrar til utdanningsløpet.

Lav rekruttering til yrkesfag: Praktiske yrker snakkes ofte ned av teoretikere i skoleverket, og ungdomsskolen mangler gode, unge rollemodeller som kan fremsnakke fagene sine. INP vil innføre en nasjonal honorarordning der spesielt motiverte og dyktige yrkesfagelever i videregående får lønn for å reise rundt på ungdomsskoler. Her skal de promotere sine fagfelt og dele ærlige erfaringer med elever som står foran utdanningsvalget.

Utestengelse av praktisk kompetanse fra skolen: Formelle, akademiske ansettelseskrav hindrer i dag erfarne fagfolk i å komme inn og undervise i skolen, noe som fratar elevene tilgang til uvurderlig praktisk erfaring. INP vil sørge for at erfarne praktikere og håndverkere utenfra raskt kan ansettes og begynne å undervise i skolen etter å ha gjennomgått et tilpasset kurs, sammen med å etablere sterke økonomiske insentiver.

Fagskolene er økonomisk nedprioritert: Fagskolene representerer et livsviktig ledd i utviklingen av spisset praktisk kompetanse, men prioriteres ned i statsbudsjettet sammenlignet med en del universiteter. INP vil sende et sterkt signal om at praktisk utdanning er akkurat like viktig for samfunnet som akademisk utdanning. Vi vil sørge for at fagskolene løftes frem og blir hundre prosent økonomisk likestilt med universiteter og høgskoler.

Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid

Ekskluderende karakterkrav ved opptak: Opptak til høyere utdanning er i dag en urettferdig desimal-konkurranse som ofte stenger motiverte, praktisk begavede og høyt egnede kandidater ute fra drømmestudiet. INP vil modernisere opptakssystemet ved å reservere 25 % av alle landets studieplasser på høyere utdanning. Disse plassene skal forbeholdes studenter som beviser sine evner og kvalifiserer seg via praktiske og faglige opptaksprøver.

Akademisk snobberi i det offentlige: Staten bidrar massivt til utdanningsinflasjon ved rutinemessig å utlyse stillinger med krav om mastergrad, selv for jobber som fagarbeidere eller bachelorstudenter kan utføre utmerket. INP vil instruere staten om å endre sine offentlige utlysnings- og ansettelsesrutiner. Kravet om høyere akademisk utdannelse skal heretter være forbudt å bruke, med mindre det er dokumentert og tvingende nødvendig.

Overspesialisering skaper snever kompetanse: Studieløpene på bachelornivå har blitt for fragmenterte og smale, noe som svekker arbeidsstyrkens fremtidige evne til omstilling i nye og ukjente jobber. INP vil snu denne trenden og kreve et skifte mot langt mer generelle og innholdsrike utdanninger på yrkesnivå. Slik sikrer vi kandidatene en bred og fleksibel yrkeskompetanse innenfor landets aller største fagområder.

Boligkrise for studenter: Studenter presses i dag til bristepunktet i et ekstremt overpriset privat leiemarked, noe som tvinger dem til å jobbe heltid og neglisjere studiene sine. INP vil ta nasjonalt ansvar ved å etablere langt flere rimelige studentboliger som leies ut til en garantert subsidiert og levelig pris. Vårt kortsiktige mål er en studentboligdekning som trygger minst 20 % av landets samlede studentmasse.

Lærerutdanningen er for lang og akademisk: Innføringen av femårig masterkrav for lærerstudenter har gjort utdanningen for lang og fjernet yrket fra dets praktiske røtter, noe som bremser rekrutteringen. INP vil opprettholde de faglige karakterkravene for å sikre gode kandidater, men vi vil umiddelbart avvikle masterkravet. Vi vil gjeninnføre det velprøvde 4-årige løpet for lærerutdanningen for å få lærerne raskere ut i klasserommet.

Praksissjokk og utdatert pedagogikk: Nye lærere får ofte et brutalt sjokk fordi teorien de lærer på universitetet ikke gir resultater i et komplekst og travelt klasserom fylt med levende elever. INP vil styrke lærerutdanningen med mer praksis, bedre klasseledelse og forskningsbaserte undervisningsmetoder. Nye lærere skal være forberedt på virkeligheten i skolen og ha kunnskap om hvordan elever lærer best. Målet er tryggere lærere, bedre læringsmiljø og høyere faglig utbytte for elevene.

Akademia er frakoblet skolehverdagen: Akademikere som aldri har arbeidet i en moderne grunnskole står i dag for mye av undervisningen og utformingen av morgendagens lærere. INP vil lukke gapet mellom teori og praksis. Vi vil innføre statlige krav om å rekruttere yrkesaktive lærere som gjesteforelesere på universitetene, slik at studentene får ufiltrerte råd og metoder direkte fra den operative hverdagen.

Kortsiktighet og manglende faste stillinger i forskning: Mange fremragende forskere i Norge tilbringer mesteparten av arbeidstiden sin på å skrive endeløse søknader om midlertidige prosjektmidler fremfor å forske. INP vil sikre stabil og langsiktig forskning ved å øke selve grunnbevilgningen til institusjonene. Universitetene må bruke disse midlene til å opprette langt flere faste vitenskapelige stillinger og satse på langsiktig, banebrytende innovasjon.

Tilbake til innholdsoversikten

Finans, forvaltning, klima og SMK

Folk og bedrifter merker at økonomien er blitt strammere, samtidig som byråkratiet vokser. Vi vil gjøre det enklere å forstå og håndtere egen økonomi, redusere skattepresset og kutte unødvendig byråkrati. Samtidig vil vi føre en mer realistisk politikk på klima og miljø, der tiltak faktisk virker – og ikke bare ser bra ut på papiret.

Finansdepartementet

Skattelovavdelingen

Fjerning av formuesskatten: Formuesskatten straffer i dag nasjonalt eierskap ved å tvinge kapital ut av landet, noe som gir utenlandske aktører et urettferdig og ødeleggende fortrinn. INP vil løse dette ved å avvikle formuesskatten i sin helhet. Dette vil sikre at norske eiere kan konkurrere på like vilkår, og legge til rette for økt gründervirksomhet, investeringer og et velfungerende næringsliv i hele landet.

Selskaps- og utbytteskatt: Dagens skattesystem belønner ikke eiere som tar risiko. INP vil ha et enklere og mer rettferdig skattesystem som belønner investeringer, eierskap og verdiskaping.

Fritak for oppstartsbedrifter: Ferske gründere sliter ofte voldsomt over den første kneika, der likviditeten er stram og ansettelser er risikable. INP vil gi nyoppstartede bedrifter med inntil 10 ansatte fullt fritak for arbeidsgiveravgift de to første driftsårene. Denne ordningen skal støttes av en streng karantene for eiere for å forhindre spekulasjon i konkurser og sikre en seriøs næringsutvikling.

Kutt i arbeidsgiveravgiften: Arbeidsgiveravgiften utgjør i dag en farlig økonomisk barriere som hindrer mindre bedrifter i å ansette flere folk. INP vil sette den maksimale avgiftssatsen til 10 % for å senke terskelen for nyansettelser betraktelig.

Skatteøkonomisk avdeling

Reduserte drivstoffavgifter: Norges geografi, de lange avstandene og røffe klimatiske forhold krever mye energi og gir høye transportkostnader som kveler både privatøkonomi og lokalt næringsliv. INP vil redusere eller helt fjerne avgiftene på drivstoff, gass og fyringsolje. Dette vil kompensere for de konkurransemessige ulempene i distriktene og verne om boevnen over hele landet.

Inntektsskatt og sosialt bunnfradrag: Dagens minstefradrag gjør skattesystemet uoversiktlig og slår uheldig ut for de med lavest inntekt. INP vil fjerne minstefradraget og erstatte det med et rettferdig bunnfradrag på 2G for all inntekt.

Dobling av barnefradraget: Barnefamiliene opplever et massivt økonomisk press som følge av galopperende levekostnader. INP vil iverksette et målrettet tiltak ved å doble barnefradraget og gjøre det om til et rent fradrag på inntil 30 000 kroner for første barn og 50 000 kroner for det andre. Ved å gi dette som et direkte fradrag sikrer vi at småbarnsforeldre sitter igjen med mer av sin egen inntekt hver eneste måned.

Avvikling av usosial eiendomsskatt: Eiendomsskatt er en dypt usosial skatt fordi den rammer folks hjem uavhengig av eierens faktiske betalingsevne og inntekt. INP mener det er prinsipielt helt galt å skattlegge innbyggernes hjem. Vi vil derfor avvikle og fjerne denne belastningen i sin helhet for å gi økt økonomisk forutsigbarhet for alle, uansett hvor i landet de bor.

Statens avgifter som skjulte melkekuer: Avgifter på bil, dokumenter og registrering fungerer i dag som skjulte og uforutsigbare inntektskilder som staten bruker som melkekuer. INP krever at alle statlige avgifter utelukkende skal avspeile den reelle kostnaden de er ment å dekke, basert på selvkostprinsippet.

Finansavdelingen

Statens pensjonsfond utland til fellesskapets beste: Oljefondets funksjon har glidd bort fra målet om å sikre velferden, og brukes for sjelden til tunge nasjonale løft. INP vil at våre felles ressurser skal brukes til å finansiere sykehus, skoler, veier, forsvar, tilfluktsrom og avløp forvaltet med respekt for at verdiene tilhører fremtidige generasjoner.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Avdeling for forvaltning og demokrati

New Public Management ødelegger offentlig sektor: Bedriftsøkonomiske styringsmodeller har skapt mer papirarbeid, flere ledere og større avstand mellom beslutning og handling, mens ressursene tas rett fra lærere, sykepleiere og fagarbeidere. INP sier et krystallklart NEI til New Public Management (NPM) og vil fjerne disse prinsippene fra offentlig sektor. Vi vil erstatte ekstrem kontroll og rigid målstyring med ekte tillit til fagfolkene, fjerne unødvendige rapporteringskrav og sikre at systemet tjener folket – ikke omvendt.

Overdimensjonert og handlingslammet byråkrati: Offentlig forvaltning står for om lag en tredel av alle jobber i Norge, og veksten i administrative ledd fører til beslutningsvegring og frustrasjon for innbyggerne. INP vil gjennomføre en kraftig slanking av det statlige byråkratiet der tjenestene ikke er direkte publikumsrettet, revidere dårlig gjennomtenkte arbeidsinstrukser, og legge ned direktorater og tilsyn som ikke kan vise til et klart samfunnsoppdrag.

Sløsing med skattepenger på konsulenter: Det offentlige bruker årlig milliarder av kroner på private konsulenter for utredninger og oppgaver som kunne vært løst langt rimeligere og mer samfunnsnyttig. INP vil inngå faste avtaler med universiteter og høyskoler, slik at studenter, under streng kvalitetssikring av forskere og professorer, kan utføre mange av disse utredningsoppdragene. Dette vil spare staten for enorme summer, samtidig som studentene gis verdifull praksis og formelle studiepoeng for arbeidet.

Mangel på åpenhet i politiske prosesser: Det er i dag for høy terskel for innbyggernes deltagelse i politiske prosesser, og det mangler innsyn i hvordan beslutninger faktisk fattes. INP vil sikre full åpenhet i politiske prosesser ved å gjøre all relevant informasjon lett tilgjengelig for offentligheten og innføre et strengt nasjonalt lobbyregister. Vi vil styrke folkestyret ved å senke terskelen for å fremme innbyggerinitiativ, og gjennomføre langt flere folkeavstemninger på både nasjonalt og lokalt nivå.

Skjult fordeling av offentlige tilskudd: Dagens system for innsyn i statlige overføringer er for komplisert og skaper ikke den åpenheten som et moderne, demokratisk samfunn med rette krever. INP vil etablere et åpent, offentlig og lett søkbart tilskuddsregister som viser akkurat hvordan fellesskapets midler fordeles. Slik skal innbyggerne med enkle tastetrykk få fullt innsyn i hvilke organisasjoner og foreninger som mottar støtte, hvor mye de mottar, og nøyaktig hva skattepengene brukes til.

Kulturarv versus nye religiøse bygg: Finansieringen og vedlikeholdet av landets historiske kulturbygninger er i dag uoversiktlig, og midler blandes ofte med støtte til nyetablerte trossamfunn. INP vil skille dette tydelig, og krever at drift og vedlikehold av religiøse bygninger oppført før 1950 skal skilles ut som en egen post på statsbudsjettet, forvaltet av Riksantikvaren og Statsbygg.

IT- og digitaliseringsavdelingen

Manglende kontroll over nordmenns data: Norsk offentlig forvaltning lagrer i dag kritiske data om innbyggerne sine i utenlandske datasentre og kommersielle skytjenester, noe som utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko. INP krever at alle data som den offentlige forvaltningen produserer og forvalter, utelukkende skal ligge på fysisk norsk jord i norskeide datasentre. Vi vil følge NSMs anbefalinger stramt, for å sikre at verdifulle og strategiske data lagres slik at det alltid er norsk lov og suverenitet som gjelder.

Digitalisering og ekskludering: Digitalisering i det offentlige er blitt et rigid mål i seg selv, noe som ofte stenger eldre og sårbare grupper helt ute fra viktige samfunnstjenester og grunnleggende rettigheter. INP vil kreve at alle offentlige tjenester skal kunne konsumeres fullt ut analogt og ikke-digitalt, uten at det straffer innbyggeren. I ethvert digitaliseringsprosjekt skal det garanteres at også de som ikke kan nyttiggjøre seg de nye løsningene, får løst sine behov uten urimelige gebyrer, også kontantuttak.

Snikinnføring av sporing og datasammenkobling: Innbyggeres digitale data samles og sammenkobles i dag ofte på tvers av offentlige systemer for nye formål, uten et bevisst og informert samtykke fra den enkelte. INP vil stramme inn personvernet kraftig ved å kreve at innsyn og sammenkobling av data for nye formål skal reguleres mye strengere i lov og forskrift. Vi vil lovfeste at all datadeling skal være strengt samtykkebasert, og at standardinnstillingen i alle statlige plattformer alltid skal være å ikke bli sporet.

Klima- og miljødepartementet

Klimaavdelingen

Miljøvernet ofres for klimamål: Den offentlige debatten domineres i dag av en snever og polarisert klimakamp. Samtidig blir faktiske og akutte miljøproblemer i naturen systematisk oversett. INP skiller skarpt mellom abstrakt klima og konkret miljø i vår politikk. Vi vil flytte de norske klimamilliardene vekk fra symboltiltak, og over til konkret miljøarbeid.

Parisavtalens symbolverdi: Norge bruker årlig milliarder av skattepenger på urealistiske forpliktelser i Parisavtalen. Samtidig øker de store og mektige nasjonene sine globale utslipp kraftig. INP anser hele denne avtalen som et pengesluk med ren symbolverdi. Vi vil derfor umiddelbart si opp Norges deltakelse i Parisavtalen.

Avvikling av klimaloven: Dagens lovverk tvinger norsk forvaltning og næringsliv til ekstrem og kostbar klimarapportering. Dette tiltaket gir overhodet ingen målbar effekt på det globale klimaet. INP vil derfor avvikle hele den norske klimaloven. Slik frigjør vi store ressurser til tiltak som faktisk gagner miljøet direkte.

Urettferdig klimaregnskap: Dagens klimamål straffer Norge hardt fordi vårt naturlige CO2-opptak ignoreres. EUs regelsystem tar ikke hensyn til Norges enorme, kalde havområder og store skoger. INP vil forkaste disse diskriminerende målene som truer norsk industris overlevelse. Skog og hav må regnes fullt ut for å sikre Norge like konkurransevilkår, all den tid vi fremdeles er tilknyttet Parisavtalen.

Sløsing på CO2-fangst: Det grønne skiftet tapper den norske statskassen for midler til ulønnsomme prosjekter. Prestisjeprosjekter som Langskip fungerer i praksis som subsidier til multinasjonale selskaper. INP vil stoppe all statlig finansiering av norsk CO2-fangst. Land som vil lagre gass på norsk sokkel, må heretter betale alle kostnader helt selv.

Fjerning av CO2-avgifter: Dagens klimakvoter og nasjonale CO2-avgifter er en enorm økonomisk belastning for næringslivet. Dette rammer både velferden vår og den nødvendige norske industrien svært hardt. INP vil fjerne alle slike nasjonale avgifter og kvoter. Vi prioriterer velferd og norske arbeidsplasser foran inflasjonsdrivende klimapolitikk.

Klimapolitiske tenketanker: Staten finansierer i dag organisasjoner som aktivt driver klimapolitisk lobbyvirksomhet mot samfunnet. Dette koster skattebetalerne dyrt, helt uten å gi noen folkelig nytteverdi. INP krever at CICERO og lignende klimapolitiske organisasjoner privatiseres eller avvikles. All statlig støtte til slike tenketanker og lobbyorganisasjoner skal opphøre.

Statlig klimaspekulasjon: Staten bruker i dag skattepenger på høyrisiko klimainvesteringer i det private markedet. Dette gjøres gjennom statlige investeringsselskap som for eksempel Nysnø. INP mener at staten ikke skal opptre som en klimapolitisk spekulant med folkets penger. Vi vil derfor avvikle slike statlige investeringsordninger umiddelbart.

Miljø- og naturforvaltningsavdelingen

Ødeleggende vindkraftutbygging: Vindkraft raserer norske naturlandskap og utgjør en alvorlig trussel mot artsmangfoldet. Anleggene skaper støy, forurenser og gjør strømnettet ustabilt. INP vil stanse all utbygging av vindkraft på land, i utmark og til havs.

Oppryddingsgaranti for kraftverk: Private vind- og solkraftselskap kan i dag slå seg konkurs for å unndra seg opprydding. Dette risikerer å gi norske skattebetalere en gigantisk regning når anleggene utrangeres. INP krever at slike selskaper utelukkende drives som norskregistrerte aksjeselskap. De må tvinges til å stille morselskapsgaranti eller bankgaranti for opprydding fra aller første driftsår.

Press på allemannsretten: En massiv og ukontrollert turisme sliter ned sårbar natur og presser allemannsretten. Denne unike norske verdien er helt avgjørende for folkehelse og nasjonal identitet. INP vil bevare allemannsretten intakt, uten å innføre betaling for nordmenns ferdsel i naturen. Vi vil heller samarbeide med næringen for å regulere den kommersielle adgangen til utsatte områder.

Lokalt naturvern: Dagens naturforvaltning styres altfor ofte detaljert fra kontorer i de store byene. Dette overkjører behovene til menneskene som faktisk bor og virker i naturen. INP krever at kommunene får langt mer råderett over egne naturressurser. Politiske beslutninger må tas lokalt av de som kjenner utfordringene best.

Nedbygging av matjord: Kraftig arealpress og utbygging ødelegger i dag uerstattelig matjord og produktiv skog. Dette truer vår nasjonale matproduksjon direkte og svekker det biologiske mangfoldet. INP vil innføre et absolutt og strengt vern av all matjord og produktiv skog. Dette er en avgjørende forutsetning for å sikre en trygg og uavhengig nasjonal selvforsyning.

Forbud mot effektutbygging: Utbygging av eksisterende vannkraft gjøres i dag ofte kun for å øke effekten kortsiktig. Dette gir massive naturinngrep uten at den totale årsproduksjonen av strøm øker. INP vil forby slik ren effektutbygging i alle norske vassdrag. Slike inngrep skal kun tillates dersom de faktisk gir en større energiproduksjon over tid. At andre land har avviklet sin regulerbare kraftforsyning skal ikke berøre økosystemet i norske vassdrag!

Hav- og vannmiljøavdelingen

Forsøpling av kystlinjen: Den langstrakte norskekysten trues kontinuerlig av farlige kjemikalier, avrenning og drivende plast. Slik havforsøpling er en massiv trussel mot både fiskeriene våre og det marine livet. INP krever en storoffensiv for å skape en renere kystlinje med flere "blå flagg"-strender. Vi vil støtte praktisk opprydding langs alle norske kystområder og vassdrag økonomisk.

Global plastbekjempelse: Plast i verdenshavene er et enormt miljøproblem som krever konkret handling, ikke bare toppmøter. Norge kan ta en ledende global rolle med praktiske og effektive løsninger. INP vil rette norske miljømidler direkte mot internasjonale tiltak for plastfjerning i havet. Vi vil etablere internasjonale panteordninger for maritim plast under konseptet "penger for plastikk".

Forfall av renseanlegg: Mange norske kommuner sliter med utdaterte renseanlegg som lekker farlig forurensning ut i naturen. Dette truer folkehelsen og skader det lokale vannmiljøet over hele landet. INP vil støtte en massiv, statlig oppgradering av kommunale renseanlegg nasjonalt. Slik sikrer vi at innbyggerne alltid har tilgang til rent vann og frisk luft.

Bærekraft- og ressursavdelingen

Eksport av avfall: Norge mangler kapasitet og velger i stedet å eksportere sine miljøproblemer til fattigere land. Dette er en uakseptabel ansvarsfraskrivelse som slett ikke løser det globale avfallsproblemet. INP vil bygge ut effektive, moderne og helnorske gjenvinningsordninger. Vi må ta ansvar for eget forbruk og håndtere alt avfall trygt nasjonalt.

Avskoging for biodrivstoff: Tvungen innblanding av biodrivstoff markedsføres som klimavennlig, men fører i realiteten til rasering av regnskog. Dette legger også beslag på sårbar matjord som verden trenger til matproduksjon. INP vil stanse all pålagt tilsetning av biodrivstoff laget av palmeolje og soya. Dette er destruktiv symbolpolitikk som skader det globale naturmiljøet.

Bærekraftig energiutnyttelse: Dagens energipolitikk sløser bort milliarder på ressurskrevende subsidier til ustabil vindkraft. Dette er verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig for Norge i lengden. INP mener ekte bærekraft oppnås ved optimal utnyttelse av våre egne, primære energikilder. Vi vil bygge politikken på kortreiste ressurser og effektiv transport, helt uten grønne subsidier.

Statsministerens Kontor

Seksjon for rettslige spørsmål

Skjult påvirkning og svingdører: Svingdøren mellom politikk og embetsverk, samt skjult påvirkning fra interessegrupper, svekker tilliten til hele maktapparatet. INP vil innføre et lobbyregister slik at innbyggerne vet hvem som påvirker folkevalgte, og forby statlige organisasjoner å være medlem i slike lobbyorganisasjoner.

Manglende kompetansekrav til statsråder: Det stilles i dag ingen formelle krav til at statsrådene har relevant erfaring for å lede landets mest kritiske departementer. INP krever at det stilles strenge, absolutte krav om relevant utdannelse og praktisk yrkeserfaring for å bli utnevnt som statsråd i viktige departementer som finans, justis og forsvar. For å sikre en kompetent styring av landet, vil vi opprette et uavhengig kontrollorgan som objektivt vurderer statsrådenes faktiske kvalifikasjoner. Og 5 års arbeidserfaring.

Ukultur med karrierepolitikere: En usunn ukultur har ført til opphopning av eks-politikere i roller som statsforvaltere og statlig styrte bedrifter, uten at de har tilstrekkelig erfaring fra det virkelige liv. INP ønsker minst fem års arbeidslivserfaring for valgbarhet til Stortinget, og vil innføre en grense på maksimalt tre sammenhengende perioder (12 år i Storting/regjering), etterfulgt av krav om minst én periode tilbake i det vanlige arbeidslivet.

Utenriksavdelingen

Trusler mot norsk suverenitet: Ukritisk innføring av EU-lover truer norsk suverenitet, spesielt siden lovforslagene utelukkende kommer fra en EU-kommisjon som er utpekt av byråkrater og ikke er demokratisk valgt. INP vil stanse denne ukritiske praksisen og slår fast at Norge, som en selvstendig nasjon, skal bestemme fullt og helt alene hvilke lover som skal gjelde her i landet.

Innenriksavdelingen

Tilsidesettelse av folkeviljen: Manglende bruk av direkte demokrati har ført til at folket aldri fikk stemme over inngripende avtaler som EØS, energipakker eller jernbanepakker, til tross for at folket sa nei til EU. INP vil at folkeavstemninger skal brukes langt oftere i alle saker og bestemmelser som medfører betydelige og store endringer i hverdagen til folk flest.

Tilbake til innholdsoversikten

Forsvar, beredskap og utenriks

Verden har blitt mer urolig, og Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi kan ikke basere oss på at andre alltid stiller opp. Vi vil styrke forsvar, beredskap og kontroll over egne grenser og ressurser. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk først og fremst ivareta norske interesser og tryggheten til befolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet

Lovavdelingen

Beskyttelse mot rituell omskjæring: Fysiske inngrep på barn av rent rituelle eller religiøse årsaker utgjør et uakseptabelt overgrep mot barnets kroppslige integritet. Slike inngrep mangler medisinsk begrunnelse og kan påføre barna livsvarige traumer lenge før de selv er i stand til å samtykke. INP vil innføre et absolutt og totalt forbud mot rituell omskjæring av alle barn under 18 år. Kirurgiske inngrep på kjønnsorganer skal heretter utelukkende tillates ved dokumenterte fysiologiske behov, vurdert av uavhengig helsepersonell..

Politiavdelingen

Sentralisering fjerner nærpolitiet: Nærpolitireformen har i praksis virket mot sin hensikt ved å fjerne politiet fra lokalsamfunnene og stenge mange lensmannskontorer. Dette har resultert i uakseptable, og iblant farlig lange, responstider i distriktene når liv står på spill. INP vil reversere skadelige deler av reformen for å sikre et synlig og lokalt forankret politi over hele landet. Vi vil etablere døgnbemannede baser i turnus, inspirert av ambulansetjenesten, for å garantere trygg respons overalt.

Underprioritering av økonomisk kriminalitet: Etterforskning av kompleks økonomisk kriminalitet nedprioriteres altfor ofte fordi politiet mangler ressurser. Dette fører til at samfunnet tappes for milliarder i skatteinntekter, mens profitten reinvesteres i nye kriminelle nettverk. INP vil styrke Økokrims etterforskningskapasitet kraftig. Vi krever en systematisk, skjerpet innsats for å ta bakmennene og inndra midlene som stammer fra hvitsnippkriminalitet.

Skrivebordsbyråkrati fortrenger politikraft: Dagens politietat pålegges stadig mer detaljert byråkratisk rapportering, noe som binder opp dyrebar operativ tid bak skrivebordet. Denne utviklingen fjerner politifolk fra gata og svekker den forebyggende og operative beredskapen der folk ferdes. INP vil kutte drastisk i politiets rapporteringskrav og stoppe ansettelsen av overflødige ledere.

Dokumentasjon gjennom kroppskamera: I møtet mellom politi og publikum oppstår det ofte påstander og konflikter rundt maktbruk og hva som faktisk ble sagt av mistenkte. Dette skaper rettslig usikkerhet og kan føre til ubegrunnede anklager mot tjenestepersonene. INP vil beskytte både politiet og borgerne ved å innføre obligatorisk bruk av "bodycams" (kroppskamera) for alt operativt mannskap.

Forebyggende knivkontroller: Politiet mangler i dag ofte nødvendige lovhjemler til å gripe inn preventivt overfor ungdomsmiljøer der ulovlig bevæpning har blitt vanlig. Dette gjør det vanskelig å forhindre grove knivstikkinger før volden faktisk skjer. INP vil endre lovverket for å gi politiet en utvidet adgang til å gjennomføre visitasjoner på offentlig sted.

Kriminalomsorgsavdelingen

Mangel på gradert soning: Dagens fengselssystem er ulogisk bygget opp. Der unge førstegangsdømte gjerne plasseres sammen med hardbarkede kriminelle, noe som øker faren for rekruttering til tyngre miljøer. INP vil gjennomføre en fengselsreform og innføre et strengere system for gradert soning.

Ulogisk straffeutmåling: Rettsfølelsen i samfunnet krenkes når et formelt idømt fengselsår i realiteten ikke utgjør et fullt kalenderår. Praksisen med tidlige løslatelser og hyppige helgepermisjoner undergraver i tillegg straffens avskrekkende effekt. INP vil endre lovverket slik at ett idømt fengselsår faktisk og konsekvent tilsvarer 365 kalenderdager bak lås og slå. Vi vil samtidig stramme inn reglene om permisjon og prøveløslatelse.

Alternative straffetiltak for unge: Barnekonvensjonen krever at tradisjonell fengsling av barn bør unngås, men dagens milde samfunnsstraffer fungerer ikke for å korrigere farlige ungdomsranere. Det norske systemet mangler robuste, innelukkede alternativer som både skjermer samfunnet og gir ungdommen struktur. INP vil opprette lukkede, yrkesfaglige utdanningsinstitusjoner i distriktene, med fokus på fysisk aktivitet.

Forebyggende bruk av spesialiserte fosterhjem: Tradisjonelle straffereaksjoner kommer ofte for sent inn i bildet for barn som befinner seg i alvorlige omsorgskriser og kriminelle miljøer. Staten bevilger ikke nok ressurser for å ta i bruk forsterkede, spesialiserte fosterhjem der voksne kjøpes fri fra jobb for å følge opp ungdommen. INP mener denne kostnaden absolutt kan forsvares som god samfunnsøkonomi. Slik intensiv, preventiv oppfølging vil på sikt spare samfunnet for massive utgifter knyttet til fremtidig kriminalitet og fengsling.

Samfunnssikkerhetsavdelingen

Manglende forhåndslagring av drivstoff: Selv om Norge produserer olje, mangler vi store nasjonale beredskapslagre for ferdigraffinert drivstoff i tilfelle en krise isolerer oss fra forsyningskjedene. Uten diesel stopper sykehusaggregater, matvaretransport og forsvarets kjøretøy opp i løpet av få dager. INP krever en historisk gjenoppbygging av den fysiske beredskapen gjennom massive drivstofflagre på norsk jord. Vi skal til enhver tid ha forhåndslagret fossilt brennstoff som dekker minst ett års fullt forbruk for transport- og forsvarssektoren.

Forfall av nasjonale tilfluktsrom: Staten har de siste tiårene systematisk neglisjert sine forpliktelser til sivil beskyttelse, og landets tilfluktsrom er i dag ubrukelige, nedslitte og underdimensjonerte. Befolkningen står i praksis helt uten trygge oppholdssteder ved en større krise eller krig. INP vil styrke Sivilforsvaret massivt, og gi dem i akutt oppdrag å inspisere samtlige tilfluktsrom i landet innen 12 måneder.

Innvandringsavdelingen

Ansvarsfraskrivelse i integreringen: Den norske staten tar i dag på seg nesten hele det økonomiske og praktiske ansvaret for integreringen, noe som har resultert i passive nyankomne som mangler motivasjon til å tilpasse seg samfunnet. INP fastslår som et tydelig prinsipp at integrering først og fremst er et personlig ansvar og en plikt. Staten skal tilby et gratis, toårig obligatorisk introduksjonsprogram, men unnlater man å møte opp eller delta, vil det kunne medføre avkortning av ytelser.

Mangel på språkkrav for rettigheter: Personer får i dag utdelt permanente rettigheter og livsvarige goder i samfunnet uten å kunne språket eller forstå samfunnets felles normer og lovverk. INP vil rydde opp ved å innføre absolutte, obligatoriske krav om at man skal bestå eksamener i muntlig/skriftlig norsk, historie og grunnleggende samfunnsforståelse. Disse integreringskravene må være dokumentert bestått før man i det hele tatt kan vurderes for permanent opphold, ta gratis utdanning eller benytte seg av skattefinansierte velferdstjenester.

Ferieturer undergraver asylstatusen: Asylanter drar uforstyrret på feriebesøk og feirer høytider i det samme hjemlandet de en gang hevdet å ha flyktet fra i frykt for sine liv. Denne praksisen er et åpenbart bevis på at beskyttelsesbehovet var falskt eller at det ikke lenger eksisterer. INP vil slå hardt ned på dette misbruket og inndra asylstatusen

Parallellsamfunn gjennom familiegjenforening: Liberale regler for hvem man kan hente til landet har ført til en massiv, sekundær innvandring helt uten krav om at nykommerne kan forsørge seg selv. Dette skaper parallellsamfunn og overbelaster kommunene og forhindrer i praksis en vellykket samfunnsintegrering. INP vil innføre strenge begrensninger der familiegjenforening utelukkende forbeholdes den aller nærmeste kjernefamilien (ektefelle og egne, mindreårige barn). For å få innvilget gjenforening, må hovedforsørgeren ha norsk statsborgerskap og kunne bevise solid forsørgelsesevne for hele familien.

Menneskesmugling og misbruk av asylinstituttet: Både FN og EU har feilet totalt i å etablere velfungerende prosesser i nærområdene, noe som har gitt fri grobunn for kynisk menneskesmugling over Middelhavet og utnyttelse av asylsystemet. Det opprinnelige asylinstituttet brukes i dag som en plattform for økonomisk massemigrasjon. INP vil skille mellom asylsøkere og kvoteflyktninger, og heretter kun gi opphold til FN-kvoteflyktninger. De som flykter fra reell forfølgelse, skal hjelpes.

Forsvarsdepartementet

Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging

Oppgjør med New Public Management og byråkrati: Dagens styringssystem i Forsvaret er preget av bedriftsøkonomiske modeller som har skapt et forvokst byråkrati på bekostning av operativ kampkraft. For å fjerne denne ineffektiviteten vil INP erstatte NPM med et tillitsbasert lederskap tuftet på gjensidig respekt mellom politisk og militær ledelse. Dette vil sikre at hver krone brukes på kampkraft fremfor rapportering og administrasjon i alle våpengrener.

NATO som bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk: Sikkerheten trues i dag av forsøk på å bygge opp parallelle EU-forsvarsstrukturer som splitter ressurser og svekker det avgjørende transatlantiske båndet i NATO-alliansen. Norge skal bygge sin sikkerhet på et sterkt og forpliktende samarbeid i NATO. INP mener forsøk på å etablere parallelle forsvarsstrukturer i EU kan svekke alliansens samlede slagkraft og bidra til unødvendig dobbeltarbeid. Vi vil derfor styrke det transatlantiske samarbeidet og prioritere investeringer som gjør NATO sterkere. Norge skal beholde full nasjonal kontroll over egne forsvarsressurser, og vi sier nei til norsk deltakelse i en felles EU-hær eller overnasjonal EU-forsvarsunion.

Fagmilitær integritet i styringen: Strategiske beslutninger og lokalisering av baser blir i dag ofte diktert av kortsiktige distriktspolitiske hensyn fremfor operative og taktiske behov for rikets sikkerhet. INP vil lovfeste at all fremtidig styring og lokalisering av Forsvarets avdelinger skal baseres på utvetydige råd fra forsvarssjefen fremfor politiske kompromisser. Slik sikrer vi at investeringene i Forsvaret faktisk møter det reelle trusselbildet og nasjonens operative behov.

Befolkningsbevissthet og forsvarsvilje: Myndighetene har i for liten grad bevisstgjort befolkningen på den eskalerende trusselen fra Russland og det faktum at Norge er direkte utsatt for geopolitisk uro. For å styrke den nasjonale motstandskraften og forsvarsviljen vil INP iverksette omfattende informasjonskampanjer om den nasjonale virkeligheten og bevisstgjøre hver enkelt borger. Ved å forberede folket og utnytte sivile ressurser bedre, styrker vi den totale nasjonale seigheten.

Avdeling for personell og fellestjenester

Obligatorisk verneplikt for økt volum: Forsvaret mangler i dag nok personell til å sikre seighet i strid, og nasjonen har mistet den brede militære kompetansen som kreves for en effektiv mobilisering. For å bygge en massiv nasjonal beredskapsstyrke der alle ungdommer får grunnleggende kampferdigheter og krigsforståelse, vil INP ha følgende struktur og tiltak:

  • Innføre obligatorisk verneplikt for all ungdom mellom 18 og 25 år.
  • Gi trening i blant annet moderne krigføring, nærkamp, militær kommunikasjon, kritisk infrastruktur og grunnleggende førstehjelp.
  • Sikre at de som reserverer seg mot våpen på etisk grunnlag, avtjener verneplikten i støttefunksjoner.
  • Sørge for at ungdommen bevisstgjøres på nasjonal identitet og forsvaret av demokratiet.

Profesjonalisering og karriereveier: For få kandidater velger en videre karriere i Forsvaret etter rekruttperioden, noe som fører til at kritisk kompetanse og talent forsvinner ut i det sivile arbeidslivet. For å gjøre Forsvaret til en attraktiv arbeidsplass og profesjonalisere førstelinjen med dyktige spesialister og befal, vil INP ha følgende struktur og tiltak:

  • Tilby 12 – 15 måneders lønnet tjeneste som gir formell studiekompetanse tilsvarende fagbrev.
  • Utdanne dobbelt så mange befal og offiserer snarest for å dekke behovet i reserven.
  • Sikre økonomiske insentiver som gjør at kvalifisert fagpersonale blir i Forsvaret gjennom karrieren.
  • Styrke lederutdannelsen ved befalsskolene i takt med teknologisk utvikling og moderne krigføring.

Utvidelse av mobiliseringsalderen: Dagens aldersgrense for verneplikt på 44 år begrenser landets evne til å stille nok trente hoder i en langvarig krise som krever nasjonal utholdenhet. For å sikre at Norge på sikt kan mobilisere en reserve på inntil 1 million trente personer med nødvendig erfaring, vil INP øke alderen for innkalling til 60 år. Ved å inkludere eldre årskull med medisinsk skikkethet, bygger vi en robust og seig utholdenhet.

Militær utdanning i Nord-Norge: Sentraliseringen av militær utdanning til Sør-Norge har gjort det vanskeligere å beholde kvalifisert befal i nord, der behovet for tilstedeværelse er aller størst. For å sikre stabil bemanning i våre mest strategiske baser og sørge for at befal utdannes nær sitt operasjonsområde, vil INP reetablere utdanningsmuligheter i Hålogaland ved universitetene i Harstad og Narvik. Folk som utdannes i nord, blir oftere værende i regionen.

Avdeling for investeringer, eiendom og materiell

Vern av strategisk infrastruktur: Statens salg av fjellanlegg, kystfort og flybaser fjerner nasjonens evne til å operere spredt dersom hovedbasene skulle bli slått ut i en krig. For å sikre at vi beholder strategiske fordeler og kan huse materiell sikkert i en krisesituasjon, vil INP innføre full stans i salg av all forsvarsrelatert infrastruktur. Vi vil vedlikeholde alle eksisterende hangarer og ubåtbunkere som en fast del av beredskapen.

Logistisk utholdenhet og lagre: Forsvaret mangler i dag tilstrekkelige lagre av reservedeler, ammunisjon og drivstoff, noe som reduserer vår operative utholdenhet til kun få dager i en reell konflikt. For å sikre utholdenhet inntil alliert støtte er på plass og garantere at utstyr forblir operativt, vil INP bygge opp solide nasjonale reserver. Disse skal med god margin overgå NATOs minimumskrav til logistikk og nasjonal seighet.

Tungt og mobilt luftvern: Viktige militære baser og våre største befolkningssentre står i dag uten tilstrekkelig beskyttelse mot angrep fra moderne ballistiske missiler, droner og kryssermissiler. For å trygge både militær handlefrihet og sivilbefolkningens sikkerhet mot lufttrusler, vil INP anskaffe og utplassere tungt luftvern ved strategiske baser. Samtidig skal alle landavdelinger utstyres med mobilt luftvern for å nøytralisere angrep direkte ute i felt.

Sjøforsvaret

Kystforsvar og lokalkunnskap: Norskekysten er uoversiktlig og sårbar etter utfasingen av kystfort og Sjøheimevernet, noe som har etterlatt hull i vår evne til overvåkning og sabotasjebekjempelse. For å gjenreise kystforsvaret gjennom lokalkunnskap og fysisk tilstedeværelse i alle distrikter og langs dype fjorder, vil INP ha følgende struktur og tiltak:

  • Gjenreise Sjøheimevernet med soldater som bor og opererer langs hele kystlinjen.
  • Sikre at flere marinefartøy produseres og vedlikeholdes ved norske verft for industriell beredskap.
  • Gjeninnføre manøvrerbare kystenheter som MTB-er og ubåter for kystnær strid.
  • Videreutvikle Kystjegerkommandoen og Minedykkerkommandoen for spesialiserte operasjoner.

Maritim suverenitet og flåteplan: Marinen har for få fartøyer til å dekke havområdene i nord, og tapet av fregattkapasitet har redusert den nasjonale slagkraften og avskrekkingen betydelig. For å sikre maritim suverenitet og kontroll over våre strategiske interesser i Arktis, vil INP ha følgende struktur og tiltak:

  • Operere en flåte med moderne fregatter og undervannsbåter for nasjonal kontroll.
  • Styrke Kystvakten med flere helikopterbærende, havgående og kystnære fartøy.
  • Etablere minerydderenheter som benytter moderne ubemannet teknologi og moderfartøy.
  • Sikre riktig bemanning og insentiver slik at fagpersonale blir værende i Sjøforsvaret.

Hæren og Heimevernet

Tung ildkraft i landforsvaret: Landforsvaret mangler i dag de tunge ressursene som kreves for å forsvare territoriet effektivt mot en teknologisk avansert motstander i krevende terreng. For å sikre at nasjonen har en reell terskel mot invasjon og full kontroll over forsyningslinjene i alle distrikter, vil INP ha følgende struktur og tiltak:

  • Styrke Heimevernet i områdestrukturen og innsatsstrukturen.
  • Fullføre mekaniseringen av Brigade Nord og motoriseringen av Brigade Sør.
  • Opprette en langtrekkende presisjonsildbataljon og en luftvernbataljon under artilleriregimentet.

Mobiliseringsreserve og utrustning: Heimevernet og reservene mangler i dag moderne våpen, uniformer og personlig utrustning til å kunne mobilisere effektivt når den nasjonale sikkerheten er truet. For å sikre at Norge har en reell og utrustet forsvarsstyrke med høy kampkraft, vil INP ha følgende struktur og tiltak:

  • Anskaffe komplett personlig utstyr og våpen til en mobiliseringsreserve bestemt av stortinget.
  • Rekruttere og utdanne et stort antall spesialister innen skarpskyting og droner i Heimevernet.
  • Sikre at alle mekaniserte avdelinger har moderne ingeniørkapasitet og CBRN-forsvar inkludert.

Utenriksdepartementet

Avdeling for Europa og handelspolitikk

Oppsigelse av EØS-avtalen for nasjonal suverenitet: Dagens EØS-avtale medfører en uakseptabel overføring av suverenitet til EU-byråer som setter det norske folkestyret og Grunnloven til side. INP vil si opp dagens EØS-avtale og utvikle eksisterende avtaler som ikke svekker det norske demokratiet eller overfører makt til overnasjonale organer. Dette sikrer at beslutninger tas av norske folkevalgte fremfor byråkrater i Brussel som ikke er valgt av folket.

Evaluering av konsekvenser ved EØS-oppsigelse: Overgangen fra EØS til en ny handelsmodell krever en grundig forståelse av virkningene for norsk industri, studentutveksling og tjenesteeksport i et internasjonalt marked. INP vil sørge for at konsekvensene av en slik oppsigelse blir evaluert, og at resultatet danner grunnlag for endringer gjennom forhandlinger. Ved å bruke oppsigelsesbestemmelsen i artikkel 127 trygger vi forutsigbarheten for næringslivet i selve overgangsfasen.

Samhandel gjennom EFTA og WTO: EØS-avtalen legger i dag så sterke føringer på samfunnsutviklingen og arbeidslivet at den truer den norske velferdsstaten og nasjonal kontroll over naturressurser. INP vil sikre videre medlemskap i EFTA og samhandel med EU gjennom WTO-regelverket basert på fakta og kunnskap om Norges faktiske behov. Dette vil sikre tollfrihet for industrivarer gjennom eksisterende handelsavtaler samtidig som vi gjenvinner suvereniteten over nasjonal lovgivning.

Bedring av handelsbalansen for fastlands-Norge: Norge har under EØS-avtalen utviklet et enormt handelsunderskudd for fastlandet på ca 200 milliarder kroner, noe som viser at dagens praksis medfører flere negative konsekvenser. INP vil utvikle moderne handelsavtaler der tjenester er en naturlig del, tilsvarende de avtalene EU har med andre land utenfor EØS-området. Ved å balansere eksport og import bedre skal vi styrke norsk matproduksjon og lokal foredling i hele landet.

Restriksjoner på matimport og arbeidsforhold: Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig gjennom tollfrie kvoter, noe som truer lønnsomheten i norsk jordbruk og nasjonal matproduksjon i distriktene. INP vil begrense import av matvarer fra land hvor arbeidsforholdene i landbrukssektoren ikke er forsvarlige eller i tråd med våre etiske standarder.

Tollfrie vilkår for sjømateksport til EU: Fiskerisamarbeidet med EU er i dag basert på avtaler, men handelen med fisk reguleres gjennom kompliserte protokoller som ikke alltid gagner norske produsenter. INP vil forhandle frem en handelsavtale for sjømat som gir nærmest full tollfrihet. Dette vil sikre sjømatnæringen bedre vilkår enn i dagens situasjon og styrke vår maritime eksportposisjon.

Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene

NATO som fundament for global sikkerhet: Verdenssituasjonen krever et bredt spekter av tiltak som adresserer både tradisjonelle og nye trusler gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid og kollektivt forsvar. INP vil delta aktivt i NATO og andre internasjonale sikkerhetsorganisasjoner for å fremme kollektiv sikkerhet og sikre nasjonal og internasjonal stabilitet. Vi skal prioritere pragmatiske løsninger som trygger Norges suverenitet samtidig som vi bidrar til alliansens felles forsvarsevne.

Kullkraft og suverenitetshåndhevelse på Svalbard: Kraftforsyningen i Longyearbyen er strategisk viktig, men baseres i dag på importert diesel. Norges siste kullgruve på Svalbard, Gruve 7, ble avviklet i 2025. INP vil utrede gjenåpning av kullutvinning på Svalbard som grunnlag for lokal, norskkontrollert kraftforsyning, og vurdere dette opp mot kostnadene ved dagens dieselløsning.

Arbeid for atomnedrustning og stabilitet: Spredning av masseødeleggelsesvåpen representerer en eksistensiell risiko for menneskeheten som krever vedvarende internasjonalt press for nedrustning og kontroll med våpenteknologi. INP vil støtte internasjonale avtaler og tiltak som tar sikte på å redusere antallet atomvåpen og hindre at slike våpen havner hos uansvarlige aktører. Vi skal fremme fred og konfliktløsning gjennom diplomatiske initiativer som forhindrer vold og styrker internasjonal rett.

Midtøsten-konflikten og folkerettens autoritet: Den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina er en av de mest betente i vår tid og kan ikke løses militært, men krever respekt for menneskeliv. INP vil støtte opp under folkeretten og uavhengige granskninger av krigsforbrytelser gjennom internasjonale domstoler som ICC. Vi mener at diplomati og dialog er helt avgjørende for å oppnå en langvarig fred i regionen.

Avdeling for bærekraftig utvikling

Kutt i bistandsbudsjettet for bedre resultatstyring: Dagens bistandsnivå i Norge er basert på budsjettmål fremfor faktiske resultater, noe som krever en omstilling til en mer forretningsmessig modell for hjelp. INP vil kutte dagens bistandsbudsjett til 0,60 % av BNI og transformere norsk bistand til et system som fokuserer mer på handel og økonomisk samarbeid. Med dette vil vi stille høyere krav til at norske ressurser brukes på tiltak som beviselig gir fordeler og løfter folk ut av fattigdom.

Mikrofinans og støtte til lokale bedrifter: Små og mellomstore bedrifter er motoren i enhver økonomi, men mangler ofte tilgang på kapital og rådgivning for å kunne vokse og skalere opp sin virksomhet. INP vil opprette mikrofinansieringsprogrammer for å gi lån til lokale entreprenører.

Menneskerettigheter og rettferdig utvikling: Norge må være en pådriver for å beskytte grunnleggende rettigheter globalt, da disse sikrer verdighet, frihet og rettferdighet for alle mennesker uavhengig av deres bakgrunn. INP vil fokusere på å støtte tiltak som bekjemper diskriminering og fremmer likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet eller religion i alle våre samarbeidsland. Vi skal forsvare ytringsfriheten og pressefriheten som de helt grunnleggende bærebjelkene for ethvert fungerende demokrati i verden.

Økonomiavdelingen

Oljefondet til strategiske militære anskaffelser: Norges behov for moderne forsvarsmateriell er økende, og det kan oppstå situasjoner der det ordinære statsbudsjettet ikke strekker til for å sikre nasjonens suverenitet og trygghet. INP vil åpne for at Oljefondets avkastning kan anvendes til anskaffelse av militært utstyr til det norske forsvaret dersom kritiske behov skulle oppstå i en urolig verden. Ved å bruke fondet som en strategisk reserve sikrer vi at Norge forblir en handlekraftig nasjon.

Konsekvenspolitikk og forretningsmessig tilnærming: Utenrikspolitikken har i for lang tid vært preget av symbolpolitikk uten reelle resultater, noe som tærer på nasjonens ressurser uten å gi konkrete fordeler for befolkningen. INP vil føre en utenrikspolitikk basert på sunn fornuft og konsekvenspolitikk, med fokus på å styrke norsk industri og næringsliv på den globale arenaen. Vi skal prioritere ansvarlige beslutninger som gir reelle fordeler for samfunnet og sikre stabilitet og utvikling for Norge.

Ansvarlig forvaltning og nasjonal suverenitet: Det er avgjørende å ivareta Norges posisjon internasjonalt gjennom konkrete tiltak som sikrer økonomisk vekst, sikkerhet og suverenitet over egne naturressurser og lovverk. INP vil fremme norsk industri og næringsliv globalt samtidig som vi ivaretar våre nasjonale verdier og beskytter staten mot uønsket overnasjonal styring. Ved å ta praktiske og forretningsmessige valg skal vi sikre at Norge forblir en stabil og velstående nasjon for alle.

Tilbake til innholdsoversikten

Helse og kultur

Trygghet i hverdagen handler om helse, omsorg og tilhørighet. Mange opplever i dag et system som er vanskelig å navigere i, og hvor tilbudene varierer for mye. Vi vil sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, kortere avstand til hjelp og bedre oppfølging. Samtidig skal vi ta vare på kulturen, frivilligheten og det som binder oss sammen som samfunn.

Helse- og omsorgsdepartementet

Avdeling for spesialisthelsetjenesten

Avvikling av de regionale helseforetakene: Velferdsstaten er i dag definert som et konkurranseorientert marked preget av økonomiske insentiver som ikke fremmer faglige eller organisasjonsmessige forhold. INP vil avvikle de regionale helseforetakene og den New Public Management-modellen sektoren styres etter i dag. Vi skal erstatte dette med et system som prioriterer pasienten og faglige vurderinger fremfor markedsmessige prinsipper og unødig administrasjon.

Rask tilgang til innovative medisiner: Norske pasienter er i dag blant de siste i Europa til å få tilbud om ny behandling på grunn av systemet i Beslutningsforum som utelukkende fokuserer på kostnad. INP vil legge ned dagens Beslutningsforum og erstatte det med et rent fagmedisinsk organ. Vi ønsker at pasienter får tilgang til den beste og mest moderne behandlingen uten byråkratiske hindre.

Økt intensivkapasitet og lokalsykehus: Sentralisering av helsetilbud har ført til redusert beredskap, færre akuttplasser og lengre reisevei for sårbare pasienter i store deler av landet. INP vil øke intensivkapasiteten, sikre akuttplasser for eldre og styrke lokalsykehusene samt ambulansetjenesten for å redusere ventetid og risiko. Sterke lokalsykehus er essensielt for å sikre nærhet til akutthjelp og trygghet for befolkningen uansett hvor de bor i Norge.

Bedre utredning og behandling av uavklarte lidelser: Folk med komplekse og uavklarte symptomer ender i dag ofte opp som kasteballer i systemet med symptombehandling i stedet for reell årsaks granskning. INP vil sikre at pasienter med uavklarte lidelser får en grundig og strukturert utredning i Norge eller dekket behandling i utlandet dersom tilbudet mangler her. Ingen skal lide under manglende nasjonal kompetanse når det finnes dokumentert hjelp å få internasjonalt.

Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester

Styrking av fastlegeordningen og tannhelse: En presset fastlegeordning og ulikhet i tilgang på tannhelsetjenester skaper i dag store sosiale helseforskjeller og øker trykket på spesialisthelsetjenesten unødvendig. INP vil styrke fastlegeordningen og likestille tannhelse med andre helsetjenester i frikortordningen for å sikre at alle får nødvendig oppfølgning. Dette er en avgjørende investering i folkehelsen som vil redusere fremtidig sykdomsbyrde og sikre likebehandling for alle innbyggere.

Rehabiliteringsløft og fritt brukervalg: Dagens rehabiliteringsbudsjetter er for lave, og det finnes en uoffisiell aldersgrense som hindrer eldre og kronikere i å få den nødvendige treningen de trenger. INP vil gjennomføre et rehabiliteringsløft, fjerne urimelige aldersgrenser og innføre fritt brukervalg for opphold på heldøgns rehabiliteringsinstitusjoner. God rehabilitering hindrer uførhet og gir folk arbeidsevnen tilbake, noe som er samfunnsøkonomisk lønnsomt for nasjonen.

Avdeling for folkehelse

Demokratisk kontroll over smittevern: Dagens smittevernlovgivning mangler tilstrekkelig demokratisk kontroll og kan true borgerrettighetene ved at tiltak iverksettes uten Stortingets direkte godkjenning eller proporsjonalitet. INP vil innføre en ny smittevernlov der Stortinget må godkjenne tiltak, og vi skal beholde full nasjonal suverenitet over alle pandemitiltak uavhengig av WHO. Slik sikrer vi at norske borgeres rettigheter beskyttes og at tiltakene alltid er forankret i nasjonale behov.

Ansvarlig ruspolitikk og forebygging: Forslagene om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika kan sende feil signaler til unge som eksperimenterer med stoff, noe som truer forebyggingsarbeidet blant barn og ungdom under atten år. INP vil sikre at tyngre rusavhengige ikke straffes, men vi vil opprettholde streng håndhevelse av lovverket overfor ungdom og de mest ressurssterke miljøene.

Refusjon for privat rusbehandling: Mange rusavhengige dør i dag mens de venter i offentlig helsekø, samtidig som private institusjoner står med ledig kapasitet som ikke blir benyttet. INP vil øke den offentlige rusomsorgen. Dette vil redde liv og sikre at behandlingen starter når motivasjonen er til stede, uavhengig av pasientens egen økonomi.

Likestilling av psykisk og somatisk helse: Mentale utfordringer nedprioriteres ofte sammenlignet med fysisk sykdom, noe som fører til lange ventelister, stigma og økt risiko for alvorlige utfall. INP vil likestille psykisk og somatisk helse med rask tilgang til hjelp, lavterskeltilbud i kommunene og en forpliktende nullvisjon for selvmord. Vi skal sikre at barn med psykiske lidelser mottar hjelp i skolehverdagen slik at de ikke fratas muligheten til skolegang.

Bruk av 12-trinnsprogram og ettervern: Manglende ettervern fører ofte til tilbakefall, og egenerfaring hos tørrlagte alkoholikere blir i dag for lite verdsatt som et klinisk verktøy i offentlig rusbehandling. INP vil anerkjenne 12-trinnsprogrammet i det offentlige og bruke personer med egenerfaring og relevant tilleggskompetanse som behandlere i sektoren. De som ønsker dette skal få muligheten til et oppfølgingsopphold og sikre vern med arbeidstrening og deltakelse i lokale fellesskap etter utskrivelse.

Kvinnehelse og menns psykiske helse: Forskjeller i symptomuttrykk mellom kjønnene oversees ofte i dagens diagnostisering, noe som fører til feil behandling av kvinner og manglende hjelp til menn i krise. INP vil sikre at biologiske forskjeller vektlegges tungt i medisinsk utdanning og at diagnostiske verktøy tilpasses menns uttrykksformer for å redusere selvmordstallene. Vi skal tette kunnskapsgapet om kvinnehelse og sikre at alle pasienter møtes med forståelse for deres spesifikke behov.

Behandling av overvekt og livsstil: Ekstrem overvekt utgjør et enormt helseproblem og en massiv samfunnsøkonomisk kostnad som i dag ikke møtes med tilstrekkelige medisinske og faglige virkemidler. INP vil at dokumentert behandling mot overvekt skal dekkes av staten for å redde livskvalitet og spare helsevesenet for milliarder. Vi skal kombinere medisinsk hjelp med kostholdsveiledning for å sikre at befolkningen får bærekraftig hjelp til en friskere hverdag.

Vaksinasjon og vaksinasjonskontroll: Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet oppdateres i dag for sakte, noe som betyr at barn ikke får tilgang til de mest effektive vaksinene som er tilgjengelige. INP vil utvide vaksinasjonsprogrammet for barn med moderne vaksiner, for å sikre best mulig beskyttelse mot sykdom. Vi skal sørge for at Norge ligger i front medisinsk slik at den oppvoksende generasjon er trygget mot alvorlige smittsomme lidelser.

Avdeling for e-helse og IT

Nasjonal kontroll over helsedata: Ukritisk innføring av store IT-systemer kan føre til at pasientdata sendes til utenlandske produsenter uten at myndighetene har full nasjonal kopi. INP vil kreve at produsenter av helseutstyr sender kopi av alle data til systemer eiet og driftet av norske myndigheter for å sikre suverenitet. Vi må ha full kontroll over våre egne helseopplysninger for å trygge beredskapen og hindre uønsket innsyn fra fremmede aktører.

Felles digital journal og pasientsikkerhet: Mangelen på en felles journalløsning uavhengig av helseforetak og administrasjonsledd hindrer i dag informasjonsflyt og utgjør en alvorlig risiko for feil behandling av pasienter. INP vil implementere en total felles digital journal på nasjonalt nivå og forplikte alle som produserer helsetjenester til å levere data til denne løsningen. Dette vil sikre at fagfolk har enkel tilgang til nødvendig informasjon når de skal behandle pasienter raskt og effektivt.

Eierskapsavdelingen og økonomistyring

Separat budsjettering av drift og investering: Dagens sykehusøkonomi er sammen sauset slik at ledelsen må velge mellom å behandle pasienter eller vedlikeholde bygninger, noe som fører til forfall og kortere levetid på utstyr. INP vil skille drift og investeringer i to helt separate budsjetter for å sikre at midler tiltenkt pasientbehandling ikke spises opp av byggeprosjekter. Dette vil sikre forutsigbarhet for helsepersonell og sørge for at pasientbehandlingen alltid står i sentrum for den økonomiske forvaltningen.

Faste stillinger og faglig autonomi: Økonomiske styringsmål fører i dag til farlig hastverk, hasteutskrivelser og en lojalitetsplikt som beskytter systemets omdømme fremfor pasientenes og de ansattes faktiske sikkerhet. INP vil innføre faste heltidsstillinger som norm, styrke fagfolkenes autonomi og forby lojalitetsplikter som hindrer kritikk av uforsvarlige forhold. Vi skal gi helsearbeiderne tilbake tilliten til å utøve faget sitt uten overstyring fra byråkrater og økonomiske kontrollører.

Støtte til pasientgrupper og organisasjoner: Interesseorganisasjoner som representerer sjeldne sykdommer og kroniske lidelser mottar i dag ofte utilstrekkelig støtte, til tross for deres uvurderlige bidrag til pasientenes hverdag og rettigheter. INP vil sørge for at organisasjoner som representerer grupper med nedsatt funksjonsevne og sjeldne sykdommer mottar forutsigbar statsstøtte etter nøye vurdering. Vi skal anerkjenne disse organisasjonene som viktige partnere i utformingen av fremtidens helsetjenester og sikre deres økonomiske eksistens.

Investering i helseforskning og innovasjon: Sektoren mangler i dag tilstrekkelige midler til å satse på banebrytende forskning og nye behandlingsmetoder, noe som svekker vår nasjonale konkurransekraft og pasienttilbudet på sikt. INP vil øke investeringene i helseforskning og teknologisk innovasjon, inkludert bruk av innovative metoder. Vi skal sikre at Norge forblir i front når det gjelder utvikling av løsninger som kan bidra til å gjøre oss til Europas friskeste nasjon innen 2040.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Kulturavdelingen

Bevaring av allemannsretten og norsk natur: Den unike norske verdien som gir alle fri tilgang til naturen er i dag truet av vindkraftutbygging og inngrep som skader folkehelsen og vår nasjonale identitet. INP vil sikre bevaringen av allemannsretten som en unik verdi og stoppe all vindkraftutbygging på land for å beskytte områder som er helt avgjørende for friluftsliv og turisme. Slik tar vi vare på de naturgitte rammene for den norske identiteten som har blitt utviklet gjennom generasjoner i vårt land.

Prioritering av kulturmidler til barn og unge: Begrensede kulturelle ressurser fører ofte til at barn og unge med færre økonomiske midler faller utenfor viktige kultur- og fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet der de bor. INP vil at offentlig støtte til kultur også skal rettes mot aktiviteter for barn og unge for å sikre likere muligheter til deltakelse uavhengig av foreldrenes ressurser. Dette vil bidra til en mer inkluderende oppvekst og gi flere barn muligheten til å utforske sine kreative evner og talenter.

Nasjonalmuseet og beskyttelse av nasjonens sjel: Museet forvalter våre mest betydningsfulle kunstskatter, men risikerer i dag å bli en ideologisk og politisk slagmark for aktuelle bevegelser fremfor å bevare vår felles nasjonale hukommelse. INP vil etablere en ny formålsparagraf for Nasjonalmuseet som tydelig definerer dets rolle i ivaretakelsen av nasjonens sjel og kraftig øke den årlige bevilgningen. Dette sikrer at museet kan løse sitt samfunnsoppdrag og gi publikum muligheten til å forstå vår rike historie.

Norsk Kulturråd og støtte til nytenkning: Utviklingsarbeid og nye kunstprosjekter over hele landet har i dag behov for forutsigbare rammer for å kunne drive med nytenkning og videreutvikling av eksisterende kulturelle prosjekter. INP vil videreføre overføringer til Norsk Kulturråd slik at det blir enklere for både enkeltpersoner og foreninger å få tilskudd til kunst og kulturproduksjon. Kulturrådet skal fungere som en rådgiver for staten og en pådriver for et mangfoldig kunstliv.

Fratagelse av Kulturdirektoratets koordinatorrolle: Kulturdirektoratet har over tid samlet for mye byråkratisk makt gjennom rollen som nasjonal koordinator for mangfold, noe som bidrar til et konformt kunstmiljø styrt av ideologiske kriterier. INP vil frata Kulturdirektoratet rollen som nasjonal koordinator for mangfold og heller verdsette kvalitet og frihet på kunstens egne premisser i alle tildelinger. Vi ønsker et kunstfelt som ikke styres av statlige ideologiske verktøy, men av de utøvende kunstnernes egen skaperkraft og faglige dyktighet.

Økonomisk likestilling mellom finkultur og bredde: Statlige teatre og opera mottar i dag milliarder i støtte, mens breddekultur som korps og lokalteater i distriktene ofte sultefores til tross for sin store samfunnsbetydning. INP vil kreve at alle typer kultur behandles økonomisk likt og øke overføringene til grasrota gjennom Norsk Kulturråd for å støtte lokale aktiviteter. Vi må sikre at den kulturelle ballasten i landet er jevnt fordelt og ikke bare sentrert rundt elitisme i de store byene.

Idrettsavdelingen

Spillemonopol og finansiering av breddeidrett: Overskuddet fra pengespill er en avgjørende kilde til finansiering av norsk breddeidrett, men monopolet utfordres i dag av utenlandske aktører som ikke bidrar til det norske fellesskapet. INP vil videreføre spillemonopolet i Norsk Tipping og sørge for at overskuddet uavkortet går til idretten for å sikre forutsigbare rammer for aktivitet i hele landet. Vi skal opprettholde tippemonopolet som en garantist for en ansvarlig spillpolitikk som samtidig sikrer midler til frivillige lag.

Reform av pressestøtten til uavhengige lokalaviser: Dagens pressestøtte skaper bindinger mellom staten og store mediekonsern som kan true prinsippet om en helt uavhengig og fri presse i vårt demokratiske system. INP vil gjennomgå pressestøtten med mål om at en større andel av midlene går til lokaljournalistikk, lokalaviser og redaksjoner som styrker lokaldemokratiet. Vi ønsker mindre støtteavhengighet over tid og større åpenhet om hvordan offentlige mediemidler fordeles, slik at ordningen bidrar til størst mulig mediemangfold og redaksjonell uavhengighet.

Ansvarlig spilltilbud og nettpoker: Norske spillere søker seg i dag ofte til uregulerte utenlandske nettsider fordi det statlige spilltilbudet ikke oppleves som tilstrekkelig attraktivt eller tilpasset moderne behov i markedet. INP vil tillate Norsk Tipping å tilby nettpoker.

Støtte til voksenidrett og folkehelse: Sykefraværet i norsk arbeidsliv belaster i dag bedriftene og staten med milliarder av kroner hvert år, noe som i økende grad kan tilskrives for lite fysisk aktivitet i hverdagen. INP vil utvikle støtten til Norges Bedriftsidrettsforbund og gi voksenidretten bedre vilkår for å forebygge helseplager og redusere sykefraværet i samfunnet. Vi mener at investering i fysisk aktivitet for ansatte er et av de mest effektive tiltakene for å styrke folkehelsen og nasjonaløkonomien.

Medieavdelingen

Ytringsfrihet og beskyttelse av kontroversielle meninger: Det frie ord er i dag under press fra krefter som ønsker å begrense debatten og kansellere stemmer som utfordrer gjeldende normer eller maktstrukturer i samfunnet. INP vil forsvare ytringsfriheten som en ufravikelig rettighet og sikre at alle stemmer, også de som er i mindretall, får komme til orde i det offentlige ordskiftet. Vi skal beskytte retten til å uttrykke upopulære meninger uten frykt for sanksjoner, politisk undertrykkelse eller ulovlig frihetsberøvelse.

Fjerning av hatparagrafen i straffeloven: Straffelovens § 185 begrenser i dag ytringsfriheten på en måte som strider mot menneskerettighetene og hindrer den frie meningsutvekslingen som er nødvendig for et levende demokrati. INP vil fjerne hatparagrafen for å sikre at retten til å ytre seg forblir absolutt så lenge det skjer uten bruk av vold eller trusler om fysiske overgrep. Vi mener at demokratiet best styrkes gjennom dialog og uenighet, ikke gjennom lover som kriminaliserer subjektive oppfatninger av utspill.

Styrking av bibliotekenes innkjøpsordning: Innkjøpsordningene til bibliotekene er det viktigste virkemidlet for den langsiktige utviklingen av norsk litteratur og for å sikre befolkningen tilgang til kvalitetsbøker i hele landet. INP vil styrke innkjøpsordningen med minimum 50 millioner kroner for å stimulere til mangfold og kvalitet i det norske språket og i våre mattradisjoner og folkehistorie. Slik sikrer vi at barn, unge og voksne får muligheten til å delta i nasjonens åndsliv gjennom litteraturen uavhengig av lommebok.

Åpenhet om offentlig finansiering av faktasjekk og kildekritikk: Statlig finansiering av private aktører som vurderer sannhetsgehalten i det offentlige ordskiftet, er prinsipielt problematisk. INP vil stanse forslaget om et statlig senter for kildekritikk, avvikle den statlige driftsstøtten til undervisningsavdelingen Tenk, og kreve full åpenhet om all offentlig finansiering av private aktørers medie- og kildekritikkarbeid.

Likestillingsavdelingen

Nasjonal identitet som felles plattform: Visjonen om et multikulturelt Norge kan virke splittende på samfunnet dersom det ikke finnes en felles kulturell norm som skaper fellesskap, trygghet og nødvendig tillit mellom borgerne. INP vil fremme en norsk kultur og identitet som felles plattform for alle landets innbyggere for å sikre samhandling og stabilitet i samfunnet. Personer fra andre land skal ha full mulighet til å leve med sine tradisjoner så fremt disse ikke bryter med norsk lov eller sedvane.

Biologisk kjønn og personlig kjønnsidentitet: Det pågår i dag en politisering av kjønnsbegrepet som skaper forvirring mellom biologisk kjønn bestemt av kromosomer og individets rett til å definere sin egen personlige kjønnsidentitet. INP vil fastholde at det kun finnes to biologiske kjønn, kvinne og mann, og sikre at kjønnsidentitet forblir en personlig sak som beskyttes mot politisk innblanding. Vi skal skille tydelig mellom de to begrepene i offentlig forvaltning for å unngå unødig forvirring og sikre saklig behandling.

Rettigheter for funksjonshemmede i arbeidslivet: Mennesker med funksjonsvariasjoner møter i dag betydelige barrierer i arbeidslivet og storsamfunnet, noe som hindrer dem i å utforske sitt potensial og bidra fullt ut til fellesskapet vårt. INP vil gi personer med funksjonsvariasjoner fortrinnsrett til jobber de er kvalifisert for og sikre full implementering av FNs konvensjon (CRPD) i det norske lovverket. Ved å fjerne barrierer for deltakelse sikrer vi inkludering, respekt og rettferdighet for alle borgere i tråd med opplysningstidens idealer.

Nasjonal transportordning (TT) for barn: Dagens TT-ordning er basert på geografisk bosted, noe som skaper urettferdige forskjeller for barn med funksjonsvariasjoner og spesielle transportbehov avhengig av hvilken kommune de bor i. INP vil etablere en landsdekkende, nasjonal transportordning (TT) for barn med funksjonsvariasjoner for å sikre likestilling og likeverdige muligheter til deltakelse. Slik sikrer vi at barnas behov for mobilitet ivaretas uavhengig av bostedsadresse og lokale budsjettprioriteringer i kommunene.

Utvidelse og rettighetsfesting av BPA: Dagens regler for Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har rigide timegrenser og en urettferdig aldersgrense som hindrer mange brukere i å leve et fritt og meningsfylt liv. INP vil utvide retten til BPA til å gjelde assistansebehov under 25 timer i uken og fjerne aldersgrensen slik at ordningen også gjelder de over 67 år. Det er pasientens faktiske behov, ikke timeantallet eller alderen, som skal styre tilgangen til denne helt avgjørende tjenesten for likestilling i hverdagen.

Verdinedgang i kvinnedominerte yrker: Status og lønnsnivå synker i dag systematisk når en bransje blir kvinnedominert, noe som viser at kompetanse ikke alltid verdsettes likt uavhengig av kjønnssammensetningen i yrket. INP vil jobbe aktivt for å utjevne disse lønnsforskjellene og sikre at reell utdanning, erfaring og faglig ansvar belønnes på en rettferdig måte i hele arbeidslivet. Vi skal bygge et samfunn der lik lønn for likt arbeid er en ufravikelig rettighet og der meritter styrer den enkeltes suksess og karriereutvikling.

Tilbake til innholdsoversikten