Leserinnlegg
Rentekutt for alle? I dag kom fasiten
For ett år siden gikk Arbeiderpartiet til valg på tre ord: Rentekutt for alle. Med trygg økonomisk styring skulle renta ned, lovet Støre og Stoltenberg. I dag satte Norges Bank opp styringsrenta til 4,5 prosent. Andre gang på kort tid går renta stikk motsatt vei av det folk ble lovet.
Nå får vi høre at renta styres jo av Norges Bank, ikke av politikerne. Det er riktig. Men det visste Arbeiderpartiet like godt da de trykte løftet på plakatene sine. Man kan ikke ta æren for en utvikling man ikke rår over, og så fraskrive seg ansvaret idet den snur. For velgerne som stolte på det løftet, ble det en ganske annen virkelighet etter at stemmene var talt.
For selv om politikerne ikke fastsetter renta, påvirker de den i høyeste grad. Og her ligger kjernen i det INP mener er det egentlige problemet.
Norges Bank setter opp renta for å bremse prisveksten. Samtidig har staten foten på gassen. Statsbudsjettet har vokst med over 17 prosent i realverdi på bare fem år, og oljepengebruken omtrent like mye. Når staten pøser penger inn i økonomien mens Norges Bank prøver å ta luften ut, drar de to i hver sin retning. Da må renta holdes høyere, og lenger, for å få samme effekt.
Og staten er med på å presse prisene opp på flere måter enn gjennom eget forbruk. Se på bensin og diesel. Størstedelen av det du legger igjen på pumpa er statlige særavgifter. Når drivstoffet blir dyrere, stopper ikke regningen ved pumpa. Den følger med videre i transportprisen og havner til slutt i butikkhylla. Nettopp den prisveksten er det Norges Bank forsøker å bekjempe med renta. Staten skrur altså opp prisene med den ene hånda, mens renta skal presse dem ned med den andre. INP vil fjerne særavgiftene på bensin og diesel for godt. Det ville tatt et reelt press ut av prisveksten, i stedet for å legge press på toppen.
Regningen for alt dette er det ikke staten som betaler. Det er deg.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik har sagt det treffende: Rentefølsomheten følger balansen, ikke bransjen. Har du mye gjeld, kjenner du renta med en gang. Sitter du på store finansielle verdier, merker du den langt mindre. Det betyr at når renta først skal virke, slår den hardest ut hos dem som allerede sitter med gjeld. Vanlige familier og bedrifter i distriktene, med andre ord. Og kommunen din. Sortland kommune har en samlet gjeld på rundt 1,6 milliarder kroner, og hver renteheving gjør den dyrere å betjene. Dette går med andre ord ut over tjenestene til folk.
Transportfirmaets lastebil til nær seks millioner kroner kan ende på nesten sju når finansieringen har tatt sitt. Det samme gjelder bondens traktor og entreprenørens gravemaskin. Når renta skal presse ned forbruket, presser den samtidig ned de investeringene vi trenger for å bli mer produktive og få kostnadene ned på sikt. Slik biter storstatspolitikken seg selv i ræva.
INP mener staten må ta sin del av jobben i stedet for å skyve hele byrden over på husholdninger og næringsliv. Både Riksrevisjonen og IMF har pekt på det samme: Staten må prioritere hardere og slutte å lene seg på stadig mer oljepenger. Når finanspolitikken ikke trekker samme vei som renta, blir det vanlige folk som sitter igjen med regningen for en gigastat som ikke klarer å prioritere.
Først publisert i VOL 25. september 2026. Les originalen hos VOL.