Kronikk
Oslo-politikerne glemmer hvem som faktisk holder vakt i nord
Beredskap bygges ikke av generaler i Oslo eller direktiver fra Brussel – den bygges nedenfra, av menneskene som har saltvann i årene og holder vakt langs kysten vår. Her er grunnen til at de etablerte partienes kosmetiske budsjettkrangel gjør Norge sårbart, og hvorfor vi må tenke helt nytt for å reise en forsvarsmur et aggressivt Russland eller andre faktisk frykter.
I en tid der verden blir råere og mer uforutsigbar, reiser FrP-leder Sylvi Listhaug til Nordkapp for å presentere det hun kaller en «ny utenrikspolitisk linje» i VG. Det er prisverdig at FrP endelig snakker om bistandskutt og sikkerhet i våre egne nærområder. Men når vi skraper i overflaten, ser vi at FrP er fanget i nøyaktig den samme skrivebordspolitikken som har preget Arbeiderpartiet og Høyre i tiår. De stirrer seg blinde på militære budsjetter i festsaler i Oslo, mens de feigt tviholder på EØS-avtalen – den største trusselen mot norsk selvråderett og totalberedskap i moderne tid.
Norsk utenrikspolitikk har for lenge vært et eliteshow. AP og Høyre har brukt milliarder av våre felles skattepenger på å kjøpe seg moralsk status i utlandet gjennom tunge FN-byråkratier. Nå kommer FrP og vil krangle om vi skal bruke 1 prosent eller 0,7 prosent av statsbudsjettet på bistand. I Industri- og Næringspartiet (INP) sier vi stopp til dette prosenthysteriet. På vårt landsmøte feide vi skrivebordsmålene av bordet. Norge skal slutte å sende ut milliarder basert på symbolpolitikk. INP vil kun støtte prosjekter som beviselig virker og hjelper mennesker i nød.
Hver eneste krone som spares på naiv bistand uten kontroll, skal hentes hjem til det som betyr noe: Å trygge vårt eget land og våre egne innbyggere.
For her er sannheten som Listhaug, Støre og Solberg overser fra sine kontorer i hovedstaden: En ekte satsing på nordområdene handler ikke bare om jagerfly, kuler og krutt. Beredskap og suverenitet bygges ikke av generaler alene – den bygges nedenfra. Den viktigste forutsetningen for at Norge skal være trygt og hevde sin råderett i Barentshavet, er at det faktisk bor folk langs den værbitte kysten vår. Det må lyse i husan, og det må koke på mottakene.
Gjennom tiår har Høyre og Arbeiderpartiet ført en sentraliseringspolitikk som har tømt kystsamfunnene våre for folk, og FrP har historisk heiet frem en markedsliberal fiskeripolitikk som lar private investorer samle fiskekvotene på få og rike hender. Når kysten tømmes for båter og fiskere, og unge fiskere ikke lenger har råd til å etablere seg i egne hjemtrakter, da taper vi nordområdene lenge før en eventuell militær konflikt overhodet bryter ut.
INPs fiskeriprogram krever en total snuoperasjon. Fiskeressursene tilhører folket langs kysten, ikke finansfyrster. Vi skal sikre kystfiskernes rett til å fiske, kreve aktivt eierskap og tvinge frem lokal landing som skaper helårige arbeidsplasser. Det er disse fiskerne og kystsamfunnene som er Norges førstelinjeforsvar og våre øyne og ører i nord!
Men det stopper ikke der. Skal vi bygge en totalberedskap som faktisk utgjør en forskjell for det norske folk når krisen rammer, må vi snakke sant om EØS-avtalen. Sannheten er at EØS-avtalen binder hendene våre på ryggen. Gjennom ACER forpliktelsen og utenlandskablene tvinges vi til å sende kraften vår ut av landet for å pynte på EUs klimaregnskap, mens norske familier og hjørnesteinsbedrifter tynes med skyhøye strømpriser.
I en reell krise betyr totalberedskap nasjonal kontroll over energi, mat og transport. Men, EØS-avtalen påtvinger Norge en markedsliberal konkurransepolitikk som splitter opp jernbanen, truer forsyningslinjene våre og undergraver sjølbergingen. Hva hjelper det med militære baser i nord hvis vi i en krisesituasjon ikke har lov til å prioritere strøm til egne sykehus, eller mat til eget folk, fordi EUs frie flyt og konkurranseregler krever at alt skal legges ut på anbud til høystbydende i Europa?
FrP vil beholde denne avtalen. Det gjør Norges beredskap skjør og sårbar. INP vil si opp EØS-avtalen fordi vi krever at Norge skal styres fra Norge – ikke fra Brussel!
Vi skal ha et tett, forpliktende og profesjonelt samarbeid med NATO. Men i stedet for å outsource all tenkning til Washington, må vi ta grep i eget nabolag. Nå som hele Norden er samlet i alliansen, har vi en unik historisk sjanse til å reise en forsvarsmur som ingen kan rokke ved. INP vil bygge et integrert, nordisk totalforsvar sammen med våre naboer i Sverige, Finland og Danmark.
Sammen skal vi samkjøre fysisk infrastruktur, matvareberedskap, logistikk og militære ressurser. Når vi står sammen som én nordisk blokk, skaper vi en samlet, uforutsigbar motstandskraft som et aggressivt Russland faktisk frykter og respekterer.
Norge trenger ikke mer halvhjertet valgkampsretorikk eller krangling om desimaler fra FrP. Vi trenger en jordnær, rettferdig og kompromissløs konsekvenspolitikk som ser hele landet under ett. Det er på tide å si opp EØS-avtalen, ta råderetten over energien vår tilbake, sikre kysten vår de ressurstilganger som hører folket til, og bygge et totalforsvar verdig det folket som holder vakt for oss i stormen hver eneste dag.
Først publisert i Nordnorsk debatt 8. juni 2026. Les originalen hos Nordnorsk debatt.