Debattinnlegg
Et enklere Norge kan frigjøre titusenvis av årsverk
Norge har et byråkrati som vokser uhemmet i omfang og kompleksitet, men ikke nødvendigvis i kvalitet eller nytte. Vi snakker ikke bare om antall ansatte, men om mengden regler, forskrifter, dokumentasjonskrav og prosedyrer som både offentlige og private må forholde seg til. Mange av disse har gode intensjoner, men samlet sett skaper de et system som er tungt, tregt og svært ineffektivt. Vi bruker altfor store ressurser på å administrere lovverk og etterlevelse, og dette binder opp arbeidskraft vi sårt trenger andre steder.
Dersom vi klarer å forenkle det norske regelverket med bare 20 prosent til å begynne med, altså fjerne overflødige lover, rapporteringskrav, sertifiseringsordninger og unødvendig dobbeltregulering, vil vi kunne frigjøre titusenvis av årsverk som i dag brukes på å håndtere, etterleve og kontrollere nettopp dette regelverket.
Norge er i verdensklasse når det gjelder dokumentasjon. Vi dokumenterer at vi har dokumentert, og bygger lag på lag av kontrollrutiner som ikke tilfører noen reell verdi. For mange kommuner kan det virke som kravet om innrapportering til staten har vokst til et punkt der det går utover effektiv tjenesteleveranse. Næringslivet bruker tusenvis av arbeidstimer hvert år på å forstå og etterleve et regelverk som ofte er i konflikt med seg selv. Også innad i det offentlige går store ressurser til internkontroll, revisjon, kvalitetssikring, GDPR, anskaffelsesregler og offentlig journalføring.
Dette binder ikke bare opp byråkrater, men også fagpersonell. Sykepleiere, lærere, barnehageansatte og teknikere bruker i dag en betydelig andel av sin arbeidstid på å tilfredsstille systemets enorme rapporteringskrav.
Vi står nå midt i en vedvarende arbeidskraftkrise. NAV peker på at Norge vil mangle over 90 000 helsearbeidere i 2040. Kommuner melder allerede i dag om store rekrutteringsproblemer, særlig innen pleie og omsorg, tekniske fag og undervisning. Private bedrifter finner ikke folk, og viktige prosjekter utsettes eller skrinlegges fordi det ikke finnes arbeidskraft tilgjengelig.
Paradokset er at samtidig som vi roper etter flere folk, holder vi titusenvis av mennesker opptatt med oppgaver som ikke er i nærheten av å være verdiskapende. Når en kommune må bruke mange måneder på å behandle en byggesøknad, er det ikke alltid fordi de mangler folk, men fordi systemet krever det.
Hvis vi tar konsekvensene av dette og forenkler regelverket, kan vi frigjøre enorme mengder arbeidskraft og tid. Det gjelder ikke bare offentlig ansatte, men også private aktører som i dag må bruke ressurser på advokater, konsulenter og rådgivere for å navigere i et lovverk som har vokst ut av proporsjoner.
Det er på tide å snu perspektivet. Regelverket skal ikke være en beskyttelsesmekanisme for staten, det skal være et verktøy for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og næringsliv. Når reglene blir så omfattende at bare spesialister forstår dem, har vi mistet kontakten med formålet.
Regelverket må derfor gjennomgås med ett mål: Å gjøre det enklere for folk å gjøre jobben sin. Det betyr færre skjemaer. Færre særregler. Mer tillit.
Min mening: En reduksjon eller forenkling på 20 prosent i regelverk og administrative krav er både realistisk og gjennomførbart. Norge har i mange år snakket om behovet for forenkling, men innsatsen har ofte druknet i nye utvalg. I stedet for å fjerne det unødvendige, har vi lagt på enda flere lag av regler og prosedyrer. Det vi trenger nå, er et tydelig politisk vedtak om et nasjonalt forenklingsmål. Ikke et nytt direktorat eller enda en utredning, men en praktisk gjennomførbar plan:
For å nå målet om forenkling må vi lage en plan som er realistisk, målbar, tidfestet og konkret. Med andre ord noe som normalt kun skjer i det private næringsliv.
Den må ta utgangspunkt i eksisterende kapasitet, og prioritere tiltak som lar seg gjennomføre uten behov for nye byråkratiske mellomledd. Regelverket må gjennomgås med blikk for hva som faktisk skaper verdi for innbyggerne, og hva som først og fremst ivaretar systemets egen eksistens.
Spørsmålet er om dagens nasjonale politiske ledelse har evne til å gjennomføre dette. Jeg holder ikke pusten mens jeg venter på svaret.
Først publisert i Avisa Nordland 17. oktober 2025. Les originalen hos Avisa Nordland.